DebattEnergipolitikk

Gjennomtenkt strømplan?

HVILKEN KRAFTSOSIALISME? Rødts strømpolitikk vil frata kommunene milliarder, skriver SV Ådne Naper. Her Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen hos vannkraftfirmaet Rainpower i Sørumsand. FOTO: Hanne Marie Lenth SolbøHVILKEN KRAFTSOSIALISME? Rødts strømpolitikk vil frata kommunene milliarder, skriver SV Ådne Naper. Her Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen hos vannkraftfirmaet Rainpower i Sørumsand. FOTO: Hanne Marie Lenth Solbø

I flere partier kreves det å «ta kontroll over krafta» ved å «ta krafta av børs». Fra Rødts landsmøte er dette et tydelig krav. Også i SV blir dette en stor debatt. Kontroll over krafta er viktig. Men Rødts form for kontroll er ikke rett vei å gå. Deres forslag om makspris med utgangspunkt i antatte produksjonskostnader vil frata kommunene flere milliarder kroner. Dersom målet er å nulle ut verdiene av fornybar kraft, vil det gå hardt utover kommunenes evne til å finansiere helse, velferd og sosiale tjenester.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Terrorangrep

Hvordan gjenkjenne antise­mit­tisme – og hvordan ta problemet på alvor

Kjønn

Om å puste med magen

Karoline Skarstein skriver i Klassekampen at transpersoner har like mye rett til å bli ivaretatt og respektert i møte med offentlige tjenester som alle andre. Som lærer er jeg hjertens enig. Min profesjon er spesialtrenet til å «se» alle elever med de egenskaper, utfordringer og behov den enkelte måtte ha – hele tiden. Det gjelder også de målgruppene med kjønnsutfordringer som Bufdir bekymrer seg for og vil følge opp med en egen veileder. Direktoratets anbefalinger er egentlig overflødige og ganske nedlatende. Sikkert godt ment, men de kan lett leses som en undervurdering av en hel yrkesgruppe. Det kan også ligge i forslaget en oppfatning av at barn med kjønnsinkongruens trenger å bli sett og tilgodesett mer enn andre elever.

Skole

Metode­frihet handler om valg, ikke skjerm

I Klassekampen 12. desember tegner Bendik Wold et levende bilde av lærerens metodefrihet slik den kan se ut når profesjonelt skjønn faktisk får rom. Nettopp derfor er det problematisk når han i samme innlegg hevder at Utdanningsforbundet forsvarer «å dytte enda mer skjerm på seks- og sjuåringer», og knytter dette direkte til begrepet metodefrihet. Dette er så grovt at det nærmer seg det usaklige. Når Wold spør om metodefrihet i dag i praksis handler om mer skjerm for de yngste, er svaret nei. Utdanningsforbundet mener tvert imot at det er klokt å være varsomme med digitale verktøy i begynneropplæringen. Det avgjørende er likevel ikke om slike verktøy brukes, men hvorfor, hvordan og i hvilke situasjoner.