Det er ikke bare i resten av verden forsvarspolitikk diskuteres: Det ble også, som ventet, den store stridssaken på Rødts landsmøte i helgen.
Sentralt sto et forslag om at Rødt skal trekke seg fra det såkalte forsvarsforliket på Stortinget. Det ble i går nedstemt med 96 mot 63 stemmer.
Det betyr at partiet fortsatt står sammen med de andre partiene på Stortinget i å bruke mange milliarder kroner på å styrke Norges nasjonale forsvar de neste tolv årene.
Det var partiledelsens ønskede utfall.
– Jeg er fornøyd med å få tydelig støtte av landsmøte på at Rødt er for et nasjonalt forsvar og har tilsluttet seg forsvarsforliket basert på det, sier partileder Marie Sneve Martinussen.
Varsler omkamp
Det betyr ikke nødvendigvis enden på visa. Stortingsrepresentant Geir Jørgensen, som er den eneste i Rødts stortingsgruppe som er mot forsvarsforliket, varsler allerede nå at det kommer en omkamp.
– Forsvarsforliket skal opp i Stortinget hvert år og rapporteres på. Så det er klart at dette ikke er noen endelig seier for at dette skal se sånn ut i tolv år for Rødt sin del.
– Vil det ikke være hemmende for partiet å skulle ta stadige omkamper på dette?
– Nei, og det bør de som har satt partiet på denne linja, ta innover seg. De har ikke vært særlig konstruktive her når det gjelder å samle laget. Det må den fløyen ta innover seg, sier Jørgensen om medlemmene i stortingsgruppa som han selv er en del av.
– Hva sikter du til da?
– Vi har hatt en hard debatt, og jeg kan ikke se at partiledelsen har strukket ut en hånd til dem som har vært uenige med dem.
Ønsket om å trekke Rødt fra forsvarsforliket kom blant annet fra lokallagene i Oslo, Bodø, og Nordland, som er Jørgensens fylkeslag, samt fra Rød Ungdom.
– Det betyr at den delen av Rødt som er konsekvent antimilitaristisk, lever godt, sier Jørgensen.
– En selvmotsigelse
USAs nye linje overfor Nato og Europa ble enda tydeligere da Donald Trump skjelte ut Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på fredag, og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i verden ble trukket fram av flere på Rødts landsmøte.
– I den tida vi lever i nå, mener jeg det ville vært veldig feil av Rødt å sende et signal om at nasjonalt forsvar ikke er viktig. Dette er riktig politikk hvis vi skal gjøre oss mindre avhengige av USA, sier Marie Sneve Martinussen.
Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson synes det er bra at et stort flertall i Rødt vil styrke den nasjonale forsvarsevnen.
– Samtidig er man imot Nato og kritisk til amerikanske baser, utenlandsoperasjoner og fregatter i Sør-Kinahavet, sier han.
Motstanderne av forsvarsforliket mener derimot at det knytter Norge tettere opp mot Nato og USA.
– Man hevder at man er med på å styrke den nasjonale forsvarsevnen, men forsvarsforliket innebærer å styrke Nato, og har som en av grunnpilarene sine at det skal være amerikanske militærbaser i Norge. Man har fanget seg selv i en eneste stor selvmotsigelse, sier avtroppende sentralstyremedlem Joakim Møllersen.
Motstanden ligger fast
Denne kritikken kommer fra flere av motstanderne av Rødts tilslutning til forsvarsforliket. De mener prosessen i forkant har vært rotete. De mener også at det er uklarhet rundt hva Rødt egentlig har støttet – hele regjeringens såkalte langtidsplan for forsvaret, eller bare det som står i forsvarsforliket, altså Stortingets behandling av langtidsplanen.
Landsmøtet vedtok derfor i går en uttalelse som understreker at partiets tilslutning til forsvarsforliket ikke betyr at de støtter regjeringens proposisjon i sin helhet. «Rødts motstand mot USA-avhengigheten, Nato og amerikanske militærbaser ligger fast, og forliket skal ikke legge begrensninger på Rødt som kraftfull opposisjon i utenriks- og sikkerhetspolitikken», heter det i vedtaket.
Synne Bjørbæk, som var med i forsvarskommisjonen og er tidligere sentralstyremedlem i Rødt, peker likevel på at det er et helt grunnleggende premiss i langtidsplanen at det norske forsvaret og Nato skal integreres mer, og at det etableres felles infrastruktur for mottak og framføring av allierte styrker og forsyninger.
– Vi er på vei inn i et veldig tett integrert samvirke med Nato. Disse premissene må Rødt si seg uenig i. Nato er vaklende og stadig flere får øynene opp for at USAs interesser ikke nødvendigvis er sammenfallende med norske interesser i nordområdene.
– Men ville det ikke vært et rart signal, i den geopolitiske situasjonen du beskriver, å trekke seg fra et forlik som handler om å styrke Norges nasjonale forsvar?
– Nei, fordi Rødt kan likevel være for å styrke den nasjonale egenevnen på områdene vi er for. Vi kan gjenreise sjøheimevernet, styrke kystvakta, luftvernet, og mange andre ting jeg tror Rødt landsmøtesal er helt enige om.
Rødt mot Trump
Marie Sneve Martinussen viser til at forsvarsforliket har blitt behandlet i både landsstyret og sentralstyret, og at et flertall begge steder støtter tilslutningen, før det nå fikk flertall på landsmøtet.
– Rødt vil ha et nasjonalt forsvar og kjemper mot imperialismen. Dette landsmøtet bekrefter Rødt sitt syn. Hvis noen er mer opptatt av å kjempe mot Rødt enn mot Putin og Trump, bør de kanskje tenke seg om, sier Martinussen.