Kronikk

Vi kan bruke mer

I spørsmålet om hvor mye hjelp vi kan gi til Ukraina, vises det til handlingsregelen. Det er i beste fall en misforståelse og i verste fall en tilsnikelse.

Pål Kolstø (Professor emeritus, Universitetet i Oslo)Karen-Anna Eggen (Forsker, Institutt for forsvarsstudier)Karsten Friis (Forsker 1, NUPI)Iver Neumann (Direktør, Fridtjof Nansens Institutt)Tore Wig (Professor, Universitetet i Oslo)
GNIEN? Handlingsregelen, som sikrer at statsbudsjettet ikke kan bruke mer enn tre prosent av oljefondet hvert år, burde ikke gjelde for hjelp til Ukraina, skriver forfatterne. Her handlingsregelens far – og finansminister – Jens Stoltenberg. FOTO: Christopher OlssønGNIEN? Handlingsregelen, som sikrer at statsbudsjettet ikke kan bruke mer enn tre prosent av oljefondet hvert år, burde ikke gjelde for hjelp til Ukraina, skriver forfatterne. Her handlingsregelens far – og finansminister – Jens Stoltenberg. FOTO: Christopher Olssøn

Vi lever i sikkerhetspolitiske unntakstider. Den regelbaserte liberale verdensorden som vi trodde USA sto som den fremste garantist for, ser ut til å rakne for øynene på oss. Det første og mest umiddelbare offer for dette er Ukraina, som i meget nær fremtid kan bli tvunget til å inngå en fredsavtale som langt på vei vil være en kapitulasjon. Det er en sjelden enighet blant norske politiske partier om at Putin må stoppes og at Norge må gjøre det vi kan for å bidra til det. Men hva?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Kåre Heggen og 1 andre

Innføringa av Helse­platt­formen i Midt-Norge er blitt vurdert som «sterkt kritikk­ver­dig». Men kven skal ta ansvar for å rydde opp?

Almir Martin

Hvorfor går skeive flykt­nin­ger tilbake i skapet i møte med intro­duk­sjons­pro­grammet?

Nora Ulrikke Andersen

I Irland førte en boligkrise til at tusenvis av fagar­bei­dere forlot landet. Nå må Norge ta lærdom før det er for sent.