Kronikk

Vi kan bruke mer

I spørsmålet om hvor mye hjelp vi kan gi til Ukraina, vises det til handlingsregelen. Det er i beste fall en misforståelse og i verste fall en tilsnikelse.

Pål Kolstø (Professor emeritus, Universitetet i Oslo)Karen-Anna Eggen (Forsker, Institutt for forsvarsstudier)Karsten Friis (Forsker 1, NUPI)Iver Neumann (Direktør, Fridtjof Nansens Institutt)Tore Wig (Professor, Universitetet i Oslo)
GNIEN? Handlingsregelen, som sikrer at statsbudsjettet ikke kan bruke mer enn tre prosent av oljefondet hvert år, burde ikke gjelde for hjelp til Ukraina, skriver forfatterne. Her handlingsregelens far – og finansminister – Jens Stoltenberg. FOTO: Christopher OlssønGNIEN? Handlingsregelen, som sikrer at statsbudsjettet ikke kan bruke mer enn tre prosent av oljefondet hvert år, burde ikke gjelde for hjelp til Ukraina, skriver forfatterne. Her handlingsregelens far – og finansminister – Jens Stoltenberg. FOTO: Christopher Olssøn

Vi lever i sikkerhetspolitiske unntakstider. Den regelbaserte liberale verdensorden som vi trodde USA sto som den fremste garantist for, ser ut til å rakne for øynene på oss. Det første og mest umiddelbare offer for dette er Ukraina, som i meget nær fremtid kan bli tvunget til å inngå en fredsavtale som langt på vei vil være en kapitulasjon. Det er en sjelden enighet blant norske politiske partier om at Putin må stoppes og at Norge må gjøre det vi kan for å bidra til det. Men hva?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Adrian Rogstad

At ytre høyre tapte valget i Nederland, kan være en forhastet konklusjon.

Vegard Bye

Donald Trumps kaotiske og selvmot­si­gende politikk gir nytt liv til USAs gamle Monroe-doktrine.

Sverre Jervell

Ryktet om EUs død er sterkt overdrevet. Krisene samar­beidet står foran, kan tvert om gjøre inte­gra­sjonen sterkere.