Høyreautoritære krefter er på frammarsj i USA og i flere europeiske land.
Da den amerikanske visepresidenten J.D. Vance gikk ned fra talerstolen på sikkerhetskonferansen i München tidligere i februar, hadde han gjort to ting: signalisert USAs tilbaketrekning fra alliansefellesskapet med europeiske land og lagt tyngden til Det hvite hus bak en fortelling om at styrende eliter i Europa undertrykker demokrati, ytringsfrihet og egen befolkning.
Selv bygger regimet i Washington ned hindre i statsapparatet, samler mest mulig makt i presidentens hender, går etter politiske motstandere og motarbeider fri presse.
Blant det aller viktigste er å unngå normalisering, mener stortingsrepresentant og tidligere SV-leder Audun Lysbakken.
– Det er en oppgave som faller særlig på politikerne. I den store sikkerhetspolitiske bekymringen som er nå, så må en ikke gå på akkord med det en vet er sant.
Mot normalisering
Lysbakken sier at det er legitimt for regjeringen å prøve å ha et fungerende forhold makthaverne i USA.
– Men det er ekstremt viktig å fortsette å stå tydelig opp for det som er sant og for noen tydelige posisjoner i møte med USA. Hvis ikke, så bidrar en også fra Norge og andre europeiske land til å normalisere og ufarliggjøre det Trump står for.
– For hindre den normaliseringen du snakker om – hvor tydelig mener du norske folkevalgte, både på Stortinget og i regjeringen, bør være?
– Hvis ikke en sier det en mener er sant, så bidrar en til normalisering. Så kan det være en arbeidsdeling. Det er ikke nødvendigvis sånn at alle representanter for Norge skal si alt de mener i alle møter. Men som land, og våre folkevalgte må være tydelige om hva som faktisk foregår. Hvis ikke så risikerer vi at normaliseringen blir helt irreversibel.
Gjennom intervjuet kommer han flere ganger tilbake til det samme poenget: I vår tid kommer diktatur forkledd som demokrati. Om man ikke er tydelig fra begynnelsen om den autoritære utviklingen man ser, så kommer kreftene som står bak til å lykkes med å selge inn dette som en helt legitim versjon av et demokratisk styresett.
Fascisme-potensial
– Det er fare for at en i USA nå prøver å trigge en konstitusjonell krise, og en ser alle disse stegene som på ulikt vis bringer oss i retning av en mer autoritær, politisk modell, sier han.
– Det går en debatt i Norge om det som skjer, bør omtales som fascisme eller ikke. Hvilke navn vil du bruke om denne autoritære, politiske modellen?
– Jeg mener det viktig å være tydelig på at republikanerne i dag har blitt en politisk bevegelse som har som mål å skape en mer autoritær stat. Det bør ikke være kontroversielt å si i det hele tatt når vi snakker om et parti som bare vil akseptere valg som de vinner selv.
Han viser til det han mener er en tydelig ideologisk sammenheng mellom ytre høyre i USA, Ungarn, Russland, og at dette er modeller som på ulikt vis har påvirket hverandre.
– Det er høyreorienterte, nasjonalistiske regimer som har lagt sterk vekt på kulturkrig, og som i ulike grader har undergravd demokratiet, sier han og fortsetter:
– Og så har fascisme-ordet vært mye debattert. Jeg kaller verken Trump eller Putin for fascister, men jeg mener at i utviklingen vi ser, ligger det et potensial for en moderne fascisme.
«Sløserijeger» Musk
Lysbakken mener det er feil å se fascismen som et historisk fenomen utelukkende knyttet til en bestemt tidsperiode. Han mener det langt mer nyttig å se på fascisme som noe som kan gjenoppstå i perioder preget av store kriser i demokratiske, kapitalistiske samfunn. Men da er det viktig å si at det er ikke slik at historien gjentar seg på akkurat samme måte, påpeker han.
– Litt av det som gjør fascisme-diskusjonen så vanskelig, er at folk kan se etter brune skjorter og strake høyrearmer. Før de ser det, så vil de ikke si at det kan være fascisme. Men en høyreradikal bevegelse og en autoritær stat kommer i nye former i en tid som vår. Det vil se annerledes ut.
– Som vi har sett i USA, så kan en slik bevegelse få betydelig oppslutning. Hvordan mener du at man skal balansere budskapet slik at en ikke fremmedgjør alle dem kanskje er enige i en sak eller to, og som synes fascisme-advarsler er å overdrive?
– Det er et viktig spørsmål. Igjen er vi tilbake til at kampen mot normalisering er viktig. Jeg så at NTB forleden omtalte Elon Musk som «sløserijeger». Hvis du gir disse menneskene karakteristikkene de selv vil ha, så gjør man dem en enorm tjeneste, og man gjør det mye lettere for folk å la seg tiltrekke av et sånt prosjekt. For det Musk egentlig driver med, handler lite om effektivisering, og mye mer om å rydde unna hindre for maktbruk for presidenten og oligarkene.
«En høyreradikal bevegelse og en autoritær stat kommer i nye former i en tid som vår.»
— Audun Lysbakken, SV
Ansvar på høyresida
Det politiske landskapet i USA og i en del europeiske land ser annerledes ut enn i Norge. Men også i Norge må det bygges det Lysbakken omtaler som motstandsdyktighet.
– Vi har ikke en politisk situasjon i Norge hvor det er fare for at autoritære krefter komme til makta, heldigvis. Det er en viktig kollektiv oppgave, og jeg mener det er viktig å understreke at den oppgaven ikke bare kan falle på venstresida, å bygge motstandsdyktighet i vårt samfunn mot de autoritære ideene som er på frammarsj i en rekke andre land.
For det er naivt å tro at det autoritære ytre høyre og dets gjennombrudd, ikke vil påvirke det norske samfunnet, mener han, og det er nettopp her normalisering av utviklingen i USA må unngås. Det må aldri oppfattes som normal, politisk oppførsel, mener Lysbakken, som sier:
– Det betyr, for å ta et eksempel, at vi ikke må la oss lokke inn i debatter om for eksempel alle detaljene i J.D. Vances’ tale, og om han har et poeng eller ikke.
Manual fra Kreml
Vance’ omstridte tale inneholdt en rekke ting som mange på høyreside, også i Norge, vil kjenne seg igjen i, og enkelte ting de vil føle seg tiltrukket av, mener Lysbakken.
– Men vi har veldige mange anledninger til å diskutere kulturelle spørsmål, innvandring og annet, med folk på innsida av det demokratiske systemet. Det må ikke bli normalt å si at «Trump er kul», eller «det er jo noen problemer med Trump, men han har noen poenger også». Vi må insistere på at det vi står ovenfor, er et ytterliggående, autoritært politisk fenomen.
Flere på norsk høyreside, blant annet i Frp, har tatt til seg delen av Vance-talen som hevder at Europa trues av «en fiende fra innsida», og at demokrati og ytringsfrihet er under press.
– Ikke bare er det rikelig med anledning til slike debatter, vi har dem hele tida både i Norge og de andre europeiske landene. Den politiske debatten er dypt preget av disse spørsmålene. Å kaste seg inn i debatten nå fordi Vance sier det, er å falle for en avledningsmanøver, sier han, og legger til:
– Og det gjør oss ute av stand til å diskutere hva talen egentlig betydde. På mange måter minnet den om den russiske propagandaen og måte Europa omtales der. Med et voldsomt fokus på verdimessig forfall, der målet er å avlede oppmerksomhet, og å så splittelse.
Forsvar utenfor EU
De siste ukene har stadig flere ropt om at den usikre situasjonen Norge befinner seg i, må lede til en EU-kamp. Lysbakken er tydelig på at det er andre i SV som peker retning for partiet i slike saker. Men samtidig:
– Det at vi er utenfor EU, hindrer oss ikke i å utvikle gode sikkerhetspolitiske løsninger for Norge. Norden og Europa kan utvikle gode sikkerhetspolitiske løsninger.
