Vi lever i en tid der ytterliggående oligarker strammer grepet om den militære supermakten USA, og åpent erklærer at de vil annektere andre land, partere Ukraina i samarbeid med Putin og etnisk rense Gaza. Da har vi en historisk oppgave i å bli kvitt Norges avhengighet av USA og stormaktsinteressene. Første bud er å si opp baseavtalen med USA og styrke vårt eget forsvar.
I en kronikk retter imidlertid Mariette Lobo og Olav Gjøystdal skytset mot Rødt, og tar til orde for en omkamp om tilslutninga til forsvarsforliket. Innlegget illustrerer at en slik omkamp ikke kan tas uten å først endre grunnleggende prinsipper i Rødts politikk.
Lobo og Gjøystdal stiller spørsmålet om «vi som parti skal stole på kapitaliststater i det hele tatt når det gjelder å sikre trygghet for folk og natur i Norge og verden for øvrig». Det at Rødt er et sosialistisk parti, har aldri stått i veien for at Rødt vil styrke det nasjonale forsvaret (og naturvernet eller velferden, for den saks skyld) også all den tid Norge er et kapitalistisk land.
Gitt Rødts stilling som et antiimperialistisk parti, er spørsmålet vi bør stille oss om Norge kan bli rammet av imperialistiske stormaktsinteresser. Svaret vårt på dette er ja, både på grunn av Norges geografiske plassering og de rike ressursene i havområdene våre. Det er derfor vi i prinsipprogrammet fastslår at vi ikke vil «legge landet forsvarsløst for den første og beste stormakt som ønsker å ta kontroll over våre ressurser med makt. Vi må gjenoppbygge Norges nasjonale forsvarsevne for å sikre vår selvstendighet.»
Forsvaret må være såpass sterkt at prisen for å ta ressursene eller territoriet vårt blir så høy at en stormakt tenker seg om to ganger. Slik bidrar et sterkere forsvar til å dempe faren for krig og konflikt i Norge.
«Nå er Trump i ferd med å kappe ankeret»
Tormod Heier ved Forsvarets høgskole har beskrevet hvordan skiftende regjeringer gikk inn for å «avvikle invasjonsforsvaret for å frigjøre friske penger til nye styrker som kunne sendes ut av landet, slik at USA fortsatt så nytten av å satse på Nato». Rødt har aldri ment at denne «sikkerhetsgarantien» var riktig. Tvert imot har den ført oss inn i folkerettsstridige kriger, samtidig som Norges egen forsvarsevne har blitt kraftig nedbygd. Med Trump tilbake i Det hvite hus sprer erkjennelsen av at USAs sikkerhetsgaranti kan være lite verdt seg til selv Nato-servile politikere og kommentatorer. Tysklands neste rikskansler Friedrich Merz sier han ikke vet om Nato overlever i sin nåværende form til juni.
I en slik situasjon ville det vært dypt ironisk om Rødt skulle gjøre som Lobo og Gjøystdal foreslår, ved å kaste vrak på lengeværende prinsipper og sette likhetstegn mellom Nato og det nasjonale forsvaret av Norge. Tradisjonelt er det Nato-tilhengerne som har satt et slikt likhetstegn, ved å hevde at vi ikke kan forsvare Norge uten Nato. Hvis Rødt skulle gått mot et forsvarsforlik som handler om å styrke Norges forsvarsevne, ville vi underbygget Nato-tilhengernes påstand.
Styrking av Norges nasjonale forsvarsevne er kjernen i forsvarsforliket. Derfor var vi med på å forhandle det fram. Rødt tilsluttet seg det i tråd med vedtatt politikk. Alternativet – å stille seg utenfor forliket – ville vært å signalisere til folk i Norge at Rødt går inn for en fortsatt svekkelse av forsvaret av Norge. Og slik forliket til slutt ble, ville dét vært i strid med Rødts vedtatte politikk.
Vi er samtidig mot amerikanske militærbaser, Nato og USAs dominans. Ingenting av dette forandres av forsvarsforliket. De som bekymrer seg for den symbolske effekten av forliket, heller enn realitetene, kan se hva vi står for i praksis: med motstand mot norsk deltakelse i den britiskledede militærøvelsen i Sør-Kinahavet, og kamp for å si opp baseavtalen med USA.
Høyre og Arbeiderpartiet har i alle år messet om at USA er vår viktigste allierte, og Nato vårt sikkerhetspolitiske anker. Nå er Trump i ferd med å kappe ankeret. Da kan ikke vårt svar være å plutselig melde pass når det kommer til styrking av det norske forsvaret. Vi må stå fast på vår politikk, og melde oss på i kampen om framtidas sikkerhetspolitikk.