DebattRødt

Mímir på krigsstien

Mímir Kristjánsson uttaler til Klassekampen 24. februar at det ikke er Rødts ansvar å argumentere for at jorda er flat, siden ingen andre partier gjør det. Målet er tydeligvis å latterliggjøre motstanden mot forsvarsforliket som Stortinget med Rødts stemmer har gått inn for. Motsatt av hva Kristjánsson hevder, er det ingenting i Rødts prinsipp-program som tilsier at Rødt bør støtte opp om den vanvittige opprustningen og militariseringen vi ser nå, både i Norge og globalt, og som forliket er et uttrykk for. Tvert imot tas det flere steder til orde for nedrustning, og det rettes kritikk mot våpenindustriens rolle innenfor det kapitalistiske systemet. For å sitere noe: «Rødt deltar i arbeidet for nedrustning, avspenning og avskaffelse av atomvåpen. Å hindre storkrig er en forutsetning for å bygge sosialisme. (…) Kapitalisme betyr ofte krig. Rivaliseringen mellom stormaktenes kapitalister bidrar til en rivalisering mellom statene, som i verste fall ender i militær konfrontasjon. Problemet forverres av at våpenindustriene selv er mektige økonomiske og politiske aktører, som kan være tjent med et høyt militært spenningsnivå og konflikt.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Klima

Kan jeg reise til Bordeaux?

En reise til Bordeaux med avreise i neste uke ble bestilt for flere måneder siden. Er det riktig av oss å gjennomføre reisen? Forsikringsselskapet skriver på sin nettside at «velger du å avbryte reisen din uten at lokale myndigheter har beordret evakuering, vil ikke reiseforsikringen dekke reiseavbrudd». Det rapporteres fra Bordeaux at luften i de smale gatene i gamlebyen ikke er optimal i disse dager. Vi har selvfølgelig brukt munnbind før. Hundretusener er evakuert fra sine hjem i området og det rapporteres om stort press på hotellene. Lokale myndigheter oppfordrer turister til å holde seg unna. Er det moralsk riktig av oss å reise til Bordeaux slik situasjonen er? Hvordan vil de lokale se på at vi kommer og opptar et hotellrom i en uke som om situasjonen var normal? Jeg synes det hadde vært naturlig om norske myndigheter snart kom med et klart reiseråd om at nordmenn ikke bør gjennomføre unødvendige reiser til de brannrammede områdene i Frankrike slik situasjonen er nå. For det er neppe slik at problemene for lokalsamfunnene i Gironde inkludert Bordeaux er over i det øyeblikket brannene dør ut. Hotellsenger vil det være knapphet på i flere uker framover.

Idrett

Refleksjon om toppidrett

Over de siste 70 år har det vært en ekstrem utvikling innen toppidrett. Jeg tenker ikke på prestasjoner, men på sirkuset rundt. I «min» idrett, skøyter, ble nok de gamle helter som Hjallis og Knut Kupper’n dyrket i media, men de tjente og levde bare som vanlige folk. Knut fikk nok billige materialer da han bygde seg eget hus. Hjallis fikk drahjelp til å starte sportsbutikk, men gikk konkurs. Jeg skrev i sin tid på 70-tallet idrettsromanen «Trylleringen» med kritikk av kommersialisering. Det var å tisse i havet.

Jordbruksoppgjøret

Nye behov, nye løsninger

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) er meget kritisk til bunnfradraget som trekkes fra alle som søker produksjonstilskudd, og som Håvard Teigen skriver om i Klassekampen 25. juli. Bunnfradraget er urettferdig fordi det får størst virkning for de minste matprodusentene. I NBS sitt primærkrav som vi publiserer etter jordbruksforhandlingene hvert år, skriver vi følgende: «Fra summen beregnet av produksjonstilskuddet trekkes et bunnfradrag på 6000 kroner. Det trekkes ikke bunnfradrag fra avløsertilskudd eller fra distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker.» Bunnfradraget har større prosentmessig betydning jo lavere tilskuddssum du mottar. På den måten rammer bunnfradraget små gårdsbruk i større grad enn større bruk.