DebattRødt

Mímir på krigsstien

Mímir Kristjánsson uttaler til Klassekampen 24. februar at det ikke er Rødts ansvar å argumentere for at jorda er flat, siden ingen andre partier gjør det. Målet er tydeligvis å latterliggjøre motstanden mot forsvarsforliket som Stortinget med Rødts stemmer har gått inn for. Motsatt av hva Kristjánsson hevder, er det ingenting i Rødts prinsipp-program som tilsier at Rødt bør støtte opp om den vanvittige opprustningen og militariseringen vi ser nå, både i Norge og globalt, og som forliket er et uttrykk for. Tvert imot tas det flere steder til orde for nedrustning, og det rettes kritikk mot våpenindustriens rolle innenfor det kapitalistiske systemet. For å sitere noe: «Rødt deltar i arbeidet for nedrustning, avspenning og avskaffelse av atomvåpen. Å hindre storkrig er en forutsetning for å bygge sosialisme. (…) Kapitalisme betyr ofte krig. Rivaliseringen mellom stormaktenes kapitalister bidrar til en rivalisering mellom statene, som i verste fall ender i militær konfrontasjon. Problemet forverres av at våpenindustriene selv er mektige økonomiske og politiske aktører, som kan være tjent med et høyt militært spenningsnivå og konflikt.»

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Debatt

Rettelse, viten

Torsdag 24. april kom redaksjonen i skade for å påføre Bjørn Vassnes’ Viten- spalte en faktafeil. I versjonen som kom på trykk, sto følgende: «Tallene for USA viser at hunder og katter er ansvarlige for mellom 25 og 30 prosent av det samlede klimaavtrykket. Årsaken er kjøttforbruk.» Dette er feil. Det riktige er, som det sto i originalteksten, at amerikanske hunder og katter «er ansvarlige for mellom 25 og 30 prosent av samlet klimaavtrykk grunnet kjøttforbruk». Vi beklager.

Amerikansk akademia

Mangfold og vitenskap

Ytre høyres angrep på akademisk frihet har vært fantasifullt, men det følger et kjent mønster. Denne type ekstreme bevegelser har en lang tradisjon for å beskylde motstandere for det de selv vil gjøre og dermed bruke for eksempel et forsvar av ytringsfrihet som påskudd for å angripe den. Stig Frøland gjentar denne argumentasjonslinja i Klassekampen 26. april og påstår at Trump har et «rasjonelt mål» i å angripe en «ideologi» som er «skadelig for amerikanske universiteter». Det finnes nemlig en internasjonalt kjent strategi for å fremme visse typer vitenskapelig kunnskap og framstille visse deler av akademia som iboende «politiske» eller partiske, med røtter tilbake til i det minste David Horowitz’ kampanje for en «Academic Bill of Rights» tidlig på 2000-tallet. Parodiversjonen av dette er Stephen Colberts «reality has a well-known liberal bias». Denne strategien har som kjent kulminert i en hardhendt politisk intervensjon i amerikansk høyere utdanning i Trump andre presidentperiode. Angrepene på såkalt «DEI» (diversity, equity, and inclusion) som Frøland støtter, er derimot på tvers av rådende vitenskapsfilosofiske erkjennelser.

Religion

Eit forsvar for «overtru»

I eit debattinnlegg 25. april kritiserer Kjell Arne Larsen Klassekampens artiklar og hevdar dei vitnar om ny og gammal overtru. Det meste av innlegget er kritikk av tidlegare biskop Halvor Nordhaugs artikkel, men her vil eg konsentrera meg om dei andre sidene av kritikken, sidan Nordhaug fullt ut er i stand til å forsvara sine synspunkt sjølv. Det skin tydeleg gjennom at Larsen vert provosert av det han kallar overtru, og då spesifikt artiklar som handlar om menneske med religiøs tru. Framfor alt ber argumentasjonen preg av ein total mangel på respekt for menneske med eit kristent livssyn, til dømes når han latterleggjer to fedrar som tek sine små born med på babysong i kyrkja. Det er også merkeleg å kritisera redaksjonen for å trykkja eit dikt av Jens Bjørneboe når diktet framfor alt handlar om erkjenninga av menneskeleg vondskap, men også håp. Dette er tema som burde vera høgaktuelle i desse tider.