Det var trist å lese om Statsnetts nye konsesjon for å underlegge store naturområder i Finnmark voldsomme master og luftstrekk av kraftledninger. En snuoperasjon trengs.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
Godt forsøk, Klassekampen, men hus forbi, når avisa 25. februar riggar debattsidene for litterær nevekamp med teaser på forsida. For min del har eg ingenting uoppgjort med unge Louis, som har skikka seg bra etter debuten. Nå skammar han seg til og med over at han skamma seg over bakgrunnen sin. Kanskje eg har gitt eit aldri så lite bidrag til det? Ingeborg Misje Bergem, redaktør for idé og debatt i Morgenbladet, skriv den 8. oktober 2024 at «I de ti årene som har gått siden den gang (debuten), har Louis på mange måter gitt Fløgstad og Bourdieu rett.» I Klassekampen 2.
Kjartan FløgstadMímir Kristjánsson uttaler til Klassekampen 24. februar at det ikke er Rødts ansvar å argumentere for at jorda er flat, siden ingen andre partier gjør det. Målet er tydeligvis å latterliggjøre motstanden mot forsvarsforliket som Stortinget med Rødts stemmer har gått inn for. Motsatt av hva Kristjánsson hevder, er det ingenting i Rødts prinsipp-program som tilsier at Rødt bør støtte opp om den vanvittige opprustningen og militariseringen vi ser nå, både i Norge og globalt, og som forliket er et uttrykk for. Tvert imot tas det flere steder til orde for nedrustning, og det rettes kritikk mot våpenindustriens rolle innenfor det kapitalistiske systemet. For å sitere noe: «Rødt deltar i arbeidet for nedrustning, avspenning og avskaffelse av atomvåpen.
Olav Gjøystdal og Mariette LoboFor drøyt to uker siden kom ordren om en 90-dagers pause i amerikansk bistand. Selv om pausen har blitt midlertidig stoppet, er forslaget en integrert del av «Amerika først»-agendaen til Trump, og har allerede resultert i en betydelig nedbemanning og kutt i prosjekter levert av den amerikanske etaten med ansvar for humanitær bistand. Den nyutnevnte utenriksministeren Marco Antonio Rubio har uttrykt at amerikansk pengebruk i utlandet kun kan rettferdiggjøres dersom det gjør USA «sterkere», «tryggere» eller «mer framgangsrikt». Selv om mye er uklart om hva fremtiden vil bringe for amerikansk bistandspolitikk, er det tydelig at de fleste amerikanske bistandsprosjektene vil falle utenfor disse kriteriene i Trumps tolking. Det er dramatisk, ettersom det vil endre USAs rolle som verdens største giverland, som i dag står for om lag 30 prosent av verdens bistand. Spørsmålet som følger, er om andre bistandsnasjoner, som Norge, klarer å demme opp for et USA som trekker seg tilbake. For Norges del kommer det an på valgresultatet i september. Dersom man søker opp ordet «bistand» på Frp sine nettsider, danner det seg fort et mulig bilde av fremtiden for norsk bistandspolitikk. Tittelen på temasiden om bistand er «Norske interesser først». Frp vil redusere bistanden kraftig, som rettferdiggjøres gjennom utspill som at «det er mange viktige formål innenfor Norges grenser».
Hannah Rødsten