Kronikk

Skrekkens øyeblikk

Adolf Hitler ville ha krig. Hva vil Donald Trump?

SJOKKET: Christoph Heusgen, lederen for sikkerhetskonferansen i München, brøt sammen på talerstolen. Det vi så var et bilde på «myk makt» som kapitulerer emosjonelt for trusler fra «rå makt», skriver Helge Høibraaten. Foto: DTS Nachrichtenagentur/NTBSJOKKET: Christoph Heusgen, lederen for sikkerhetskonferansen i München, brøt sammen på talerstolen. Det vi så var et bilde på «myk makt» som kapitulerer emosjonelt for trusler fra «rå makt», skriver Helge Høibraaten. Foto: DTS Nachrichtenagentur/NTB

Det er vanskelig å skrive om kollektive følelser, men ved større overganger i historien bør man vel gjøre det. Da lederen for sikkerhetskonferansen i München brøt sammen, fikk han sterk sympati fra en sal full av politikere fra mange land, men det var noe fryktelig over det. Vi så et bilde på «myk makt» som kapitulerer emosjonelt for trusler fra «rå makt», der ordningen har vært at denne rå makten er vennlig og til å stole på som den viktigste sikkerhetsgarantist. Også Nato og ikke bare de liberale demokratiene (samt etter hvert EU) har utgjort en slags forfatningsmakt i Vesten siden organisasjonens start i 1947, da Jan Masaryk ble kastet ut av vinduet i slottet i Praha og etterkrigstiden begynte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Hvis ikke de europeiske krigs­ro­pene skal bli en selvopp­fyl­lende profeti, er det kanskje på tide at mediene begynner å diskutere muligheten for fred?

Antira­sistisk senter får verken støtte eller aner­kjen­nelse fra myndig­he­tene. Blir vi ignorert fordi vi er for kritiske?

Kurdiske PKK har vedtatt å legge ned våpnene. Spørsmålet er hvordan orga­ni­sa­sjonens mange avleggere vil forholde seg til freds­ini­tia­tivet.