Kronikk

Skrekkens øyeblikk

Adolf Hitler ville ha krig. Hva vil Donald Trump?

SJOKKET: Christoph Heusgen, lederen for sikkerhetskonferansen i München, brøt sammen på talerstolen. Det vi så var et bilde på «myk makt» som kapitulerer emosjonelt for trusler fra «rå makt», skriver Helge Høibraaten. Foto: DTS Nachrichtenagentur/NTBSJOKKET: Christoph Heusgen, lederen for sikkerhetskonferansen i München, brøt sammen på talerstolen. Det vi så var et bilde på «myk makt» som kapitulerer emosjonelt for trusler fra «rå makt», skriver Helge Høibraaten. Foto: DTS Nachrichtenagentur/NTB

Det er vanskelig å skrive om kollektive følelser, men ved større overganger i historien bør man vel gjøre det. Da lederen for sikkerhetskonferansen i München brøt sammen, fikk han sterk sympati fra en sal full av politikere fra mange land, men det var noe fryktelig over det. Vi så et bilde på «myk makt» som kapitulerer emosjonelt for trusler fra «rå makt», der ordningen har vært at denne rå makten er vennlig og til å stole på som den viktigste sikkerhetsgarantist. Også Nato og ikke bare de liberale demokratiene (samt etter hvert EU) har utgjort en slags forfatningsmakt i Vesten siden organisasjonens start i 1947, da Jan Masaryk ble kastet ut av vinduet i slottet i Praha og etterkrigstiden begynte.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Kronikk

Når Trump gir Ukraina skylda for krigen, møter europeiske ledere sitt eget prin­sipp­løse forhold til folke­ret­ten i døra.

Skal et anti-im­pe­ria­listisk parti virkelig belage seg på kapi­ta­lis­tiske staters hem­nings­løse våpen­kappløp for å sikre trygghet i Norge?

Det er på tide å akseptere at det ikke kan bli en varig fred i Europa uten russisk samar­beids­vilje.