Har du sett noe så stygt, sa jeg her om dagen til meg selv. Foran meg var mitt eget speilbilde. Jeg har alltid sett meg som en soignert eldre herre på mine gamle dager – pen i tøyet, glatt i ansiktet, fyldig hvitt hår, glimt i øyet. Lik et sjarmtroll som Christian Ringnes, med et moteriktig silketørkle i halsen stukket inn i en plettfri nystrøket skjorte, eller som den evige flottenfeier Toralv Maurstad med viltre ungguttlokker over et alltid smilende ansikt. Han er forresten død – stygg eller pen, ingen lever evig.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
