Airbnb

Anna Krokene18. feb.

Turister prioriteres over lokal ungdom i Tromsø. Det sier Julie Tendvall, leder av ungdomsutvalget i Fagforbundet Troms, til nettstedet Frifagbevegelse. Unge sliter med å komme seg inn på et boligmarked der prisene løper løpsk. Verre blir det også når stadig flere velger å leie ut boligene sine gjennom plattformer som Airbnb. På tampen av 2024 kunne Airbnb friste med 3188 midlertidige bosteder for turister i Nordens Paris. Til sammenligning var det rundt 2800 hotellrom tilgjengelig, ifølge nettstedet. Når korttidsleie trumfer langtidsleie, blir det vanskelig for unge og enslige å etablere seg, påpeker Tendvall.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Dagboka

20. feb.

Behov

En ny og noe uvant kamp har nå startet innad i Forsvaret: å fylle nye ledige stillinger i et sterkt voksende forsvar med gode folk. Antallet fast ansatte skal øke med 4600, og antallet vernepliktige vil også vokse med et tilsvarende antall. Samtidig nærmer store kull mer med erfarne offiserer seg pensjonsalderen, og deres roller må fylles av nye krefter. Sjøforsvaret, for eksempel, vil i løpet av de kommende seks-sju åra ta i bruk nærmere 40 nye fartøyer, blant dem minst fem fregatter og seks ubåter. Hæren skal vokse kraftig, og flere steder i landet bygges det nå infrastruktur for milliarder. Luftforsvaret skal også vokse opp i skyene, bare et nytt Nato-luftkontrollsenter som blir etablert nå vil kreve cirka 400 nyansatte. Heimevernet trenger folk, det samme gjør cyberforsvaret.

Ole Magnus Rapp

19. feb.

Staten

Mens Elon Musk herjar med den amerikanske staten, er det verd å plukka fram den amerikanske økonomen Mariana Mazzucatos bok «En ny økonomi» som kom for nokre år sidan. Her viser ho kva rolle staten hadde for suksessen Tesla, som Musk har blitt rik på. Det amerikanske energidepartementet gav faktisk Tesla eit gunstig lån på heile 465 millionar dollar, skriv Mazzucato. Staten stilte også opp med gunstige lån til Apple og Google. «Uten en stat som satset på ny teknologi, ville vi verken hatt internett eller Tesla», skriv Mazzucato. Det var fordi tidlegare president Barack Obama var interessert i ein grøn økonomi at det amerikanske energidepartementet gav statsgaranterte lån til Tesla og andre grøne selskap. Enkelte av dei lukkast, andre lukkast ikkje. Det blei meir merksemd rundt selskapet staten hadde stilt stort opp for, men som ikkje lukkast, enn statens rolle i suksessen til Tesla, som Mazzucato skriv: «Staten reddet det nederlagsdømte selskapet (Solynodra), men fikk ingenting av oppsiden i selskapet som lyktes (Tesla). Og videre, den jevne amerikaner kjenner til statens rolle i Solyndra-konkursen – den ble grundig dekket i mediene – men ingenting om rollen den spilte i Teslas suksess, som ble framstilt som en triumf for privat sektor. Dette bidro til å styrke påstanden om at staten ikke bør prøve å plukke vinnere.» Dette må me ikkje gløyme mens Musk sender statstilsette på dør.

Anne Kari Hinna

17. feb.

Milliardsluk

Heile to milliardar kroner er brukt på prestisjeprosjektet Hordfast, ei ferjefri vegutbygging med ei bru på fem kilometer over Bjørnafjorden, ein dryg halvtime sør for Bergen. Og endå er det ikkje bygd ein centimeter veg for pengane, ifølge NRK. Det vil seia, minst to milliardar. For tala er frå i fjor vinter, og Samferdselsdepartementet har ikkje komme opp med oppdaterte tal til NRK. Og om det som kan bli verdas lengste flytebru nokosinne kjem over Bjørnafjorden, er høgst uvisst. I fjor var ikkje gigantprosjektet lenger prioritert då Stortinget rullerte Nasjonal transportplan, sjølve grunnboka for norsk samferdselspolitikk. Mens Statens vegvesen har stor tru på prosjektet, som dei meiner vil bli det mest lønsame vegprosjektet som finst i landet, vil andre helst setta ein endeleg punktum for det dei ser på som eit gigantisk sløseri, som mange tapar på. Ikkje berre vil vegutbygginga innebera årevis med høge bompengar for bilistane som skal bruka vegen – det vil også gå med store inngrep i naturen. Det som likevel synest som ganske sikkert for dei som har vore tilskodar til saka over tid, er at dei som jobbar for dette prosjektet, ikkje vil gi seg. Det er mange på Vestlandet som kjem til å slåst for denne brua og vegen i mange år endå, uansett kor langt ned på prioriteringslista dette prestisjeprosjektet kjem.