DebattBistand

Bistandsfrys ryster: Våre partnere er hardt rammet

ENORME RINGVIRKNINGER: USAs president Donald Trump har beordret umiddelbar stans i amerikansk bistand internasjonalt, med noen få unntak. Foto: Farah Abdi Warsameh, NTB/APENORME RINGVIRKNINGER: USAs president Donald Trump har beordret umiddelbar stans i amerikansk bistand internasjonalt, med noen få unntak. Foto: Farah Abdi Warsameh, NTB/AP

Organisasjoner verden over prøver å håndtere og forstå konsekvensene av kuttet i finansiering etter at USAs bistand ble satt på frys. Det gjelder Norsk Folkehjelps mine- og eksplosivryddingsarbeid, og det gjelder våre partnere. Det er ingen tvil om at lokalt ledet humanitær respons, rettighets- og demokratiarbeid nå rammes hardt. Det er viktig å følge med på hva de umiddelbare konsekvensene er for sivilsamfunnets innsats i disse kritiske ukene. Samtidig må vi tenke på de langsiktige følgene og behov for reformer. I krisetider er det viktig å ha organisasjoner som kan stå opp for rettigheter og utfordre myndigheter. Vi trenger et aktivt sivilsamfunn spesielt nå som vi står overfor tilbakegang i demokrati, autoritære tendenser, humanitære katastrofer og økende ulikhet verden over. Omleggingen av USAs bistandspolitikk handler mye om penger, men like mye om politikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.