Norsk Folkehjelp og USAID.
Trump 2.0 har vart i tre uker, men føles som tre år – minst. Du kan mene hva du vil om hans mer og mindre ville utspill, men ingen skal beskylde mannen for manglende handlekraft.
Allerede abonnent? Logg inn
Rødt har sagt takk for seg i skattekommisjonen, og det er sikkert like greit. Hvis partiets representant i kommisjonen, Astrid Hauge Rambøl, har rett i at «det eneste betydelige grepet flertallet vil ta, er å redusere formuesskatten», blir det selvfølgelig håpløst for Rødt å inngå i et endelig forlik. Jeg tar for gitt at SV vil falle ned på samme linje. Ideen om et bredt forlik i skattepolitikken er i det hele tatt en underlig tanke. Nå som det ikke lenger eksisterer noen forsvarspolitisk opposisjon på Stortinget, er jo skattepolitikken det eneste vesentlige som skiller høyre og venstre. (Miljø og klima går som kjent på kryss og tvers av «blokkene».) Og var ikke resultatet av stortingsvalget i fjor et klart nei til å røre formuesskatten? Da er det mystisk, hvis resultatet skulle bli som Rambøl sier til Aftenposten: «Man skulle tro en av aksjonsgruppene mot formuesskatten hadde skrevet rapporten.» Tidligere Frp-representant, nå uavhengig på Stortinget, Christian Tybring-Gjedde, leverte mandag et debattinnlegg til ettertanke her i avisa. Fint at Stortinget er enig om at Forsvaret trenger 1854 milliarder fram til 2036, mener han – før han skriver: «Krig handler om mennesker.
Arild RønsenJeg bruker helt sikkert altfor mye tid på fotball. Mye mer enn fornuften burde tilsi, og nå tenker jeg ikke på VM. Ofte skulle jeg lest ei bok i stedet for å se fotball. Hvilket enkeltsymbol jeg uten sammenligning har sett mest på gjennom livet? Matchuret. De ulidelige minuttene da kampen går mot slutten, da vi skal forsvare en knapp ledelse eller score det etterlengta målet vi bare må ha på overtid. Og får vi ikke det, er resten av helga ødelagt. Alle som er interessert i fotball fordi det er VM, er som festrøykere å regne.
Arild RønsenProfessor Janne Haaland Matlary er for glup til å foreslå at EU-spørsmålet skal avgjøres uten folkeavstemning. Men hun skriver i Dagens Næringsliv at dette egentlig er for komplisert til å overlates folket. Den neste folkeavstemninga, hvis den kommer, er ifølge professoren resultat av en følgefeil. «Problemet» ble skapt i 1972, da politikerne ikke skjønte at dette var altfor vanskelig for folk flest å ta stilling til. Deretter har det blitt feil etter feil. Jeg syns det er befriende at den ypperste eliten av eliten våger å lufte denne typen ekstremt elitistiske tanker. Så galt kan det altså føre av sted.
Arild Rønsen