I dag vedtar Stortinget etter alle solemerker en innstilling som i praksis opphever vassdragsvernet. I alle fall hvis man skal tro partiene Rødt, SV, Venstre, MDG og KrF, i tillegg til flere miljøvernorganisasjoner.
– Når vi leser hva flertallet i komiteen skriver i innstillingen, og hører hvordan de uttaler seg i media, hører jeg at behovet for mer kraft kan bli et tungtveiende argument for å bygge ut verna vassdrag.
Det sier Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV. Arbeiderpartiet deler imidlertid ikke det synspunktet.
– Påstandene om at vi fjerner vassdragsvernet, bygger på synsing, ikke fakta, sier Linda Merkesdal.
Hun sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget for Ap.
Forrige uke vedtok et flertall i energi- og miljøkomiteen bestående av Ap, Høyre, Frp og Sp å åpne for utbygging av vannkraftverk over 1 MW i verna vassdrag.
Betingelsen er at samfunnsnytten, for eksempel flomdemping, vurderes som stor, og miljøkonsekvensene anses som akseptable.
Kritikerne mener vedtaket vil åpne for å bygge vannkraftverk i de vernede vassdragene også for andre formål. Slik oppheves skillet mellom vernede vassdrag og andre vassdrag.
Ingen lovendring
Haltbrekken oppfatter at Ap for seint har innsett hva de er i ferd med å vedta, og at de nå desperat forsøker å ro seg unna kritikken ved å forsvare vedtaket. Merkesdal er enig i at vedtaket er noe utydelig, og at hun derfor forstår bekymringen. Likevel mener hun kritikerne overser det store bildet.
– Vassdragsvernet står uendret, fortsetter hun, og sier at vassdragsvernet er fundert på regler i vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. Derfor må nye konsesjonssøknader uansett skal vurderes i lys av lovverket.
– Det må framgå av søknaden hvordan verneverdien i vassdraget planlegges ivaretatt, og at lovverket vil overholdes, sier hun.
«Det er sløsing med arbeidskrafta til NVE.»
— Lars Haltbrekken, SV
På mandag svarte olje- og energiminister Terje Aasland skriftlig på spørsmål fra stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG). Vedtaket endrer ikke på forvaltningen av de vernede vassdragene, skrev han, selv om han vedgikk at flere konsesjonssøknader nå vil havne på NVEs bord.
Likevel er Haltbrekken skeptisk.
– Jeg hører Aasland si at vi ikke skal endre loven. Betyr det at NVE skal behandle en hel haug med søknader om utbygging i vernede vassdrag, som da departementet bare skal avslå i ettertid? Det er sløsing med arbeidskrafta til NVE.
Haltbrekken stoler heller ikke på forsikringer om at flomdempende tiltak vil gjøres så skånsomt som mulig. For at et tiltak skal virke flomdempende, trenger man nemlig demninger, påpeker han.
– Det er alt annet enn skånsomt. Nå må Ap være ærlige om hva det egentlig er de foreslår, slik Høyre og Frp er.
KrF snudde i tolvte time
KrF tilhørte flertallet som vedtok den omstridte formuleringen. Under tirsdagens stortingsdebatt snudde partiet, og innrømte at ordlyden kunne skape usikkerhet. Likevel uttalte stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad til NTB at han mener at lovverket ligger fast og at kraftutbygging ikke skal få forrang for vern.
Partiene som går inn for vedtaket, har likevel flertall også uten KrF, og har varslet at de vil stemme for innstillingen.
Retting 13. februar: I den opprinnelige versjonen av denne saken sto det "Krf-leder Kjell Ingolf Ropstad". Han er ikke leder av Krf, men stortingsrepresentant. Dette er nå rettet.