DebattDemokrati

Gi barna aviser før algoritmene tar dem

Geir Røsvoll (Leder i Utdanningsforbundet)

I Totalberedskapsmeldingen, som har høring i Stortinget 13. februar, er ett av tiltakene å legge frem en strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon og styrke evnen til kildekritikk. Norsk Journalistlag (NJ) har levert et forslag til årets statsbudsjett, som kan svare på dette. NJ vil opprette en tilskuddsordning der redaktørstyrte medier kan søke om støtte for å nå unge lesere. Det vises til eksempelet FVN – Ung, hvor elever i videregående skole kan opprette gratis abonnement på Fædrelandsvennen, og hvor avisens journalister møter elevene på skolen. Elevene lærer om forskjellen på falske og ekte nyheter, og lærere kan bruke avisens innhold i sin undervisning. Ordningen bidrar både til å øke ungdommens kunnskap, og til å senke terskelen for å bruke ytringsfriheten. Avisas andel av leserinnlegg fra unge er økt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Terrorangrep

Hvordan gjenkjenne antise­mit­tisme – og hvordan ta problemet på alvor

Kjetil Braut Simonsen
Kjønn

Om å puste med magen

Karoline Skarstein skriver i Klassekampen at transpersoner har like mye rett til å bli ivaretatt og respektert i møte med offentlige tjenester som alle andre. Som lærer er jeg hjertens enig. Min profesjon er spesialtrenet til å «se» alle elever med de egenskaper, utfordringer og behov den enkelte måtte ha – hele tiden. Det gjelder også de målgruppene med kjønnsutfordringer som Bufdir bekymrer seg for og vil følge opp med en egen veileder. Direktoratets anbefalinger er egentlig overflødige og ganske nedlatende. Sikkert godt ment, men de kan lett leses som en undervurdering av en hel yrkesgruppe. Det kan også ligge i forslaget en oppfatning av at barn med kjønnsinkongruens trenger å bli sett og tilgodesett mer enn andre elever.

Jan Øvensen
Skole

Metode­frihet handler om valg, ikke skjerm

I Klassekampen 12. desember tegner Bendik Wold et levende bilde av lærerens metodefrihet slik den kan se ut når profesjonelt skjønn faktisk får rom. Nettopp derfor er det problematisk når han i samme innlegg hevder at Utdanningsforbundet forsvarer «å dytte enda mer skjerm på seks- og sjuåringer», og knytter dette direkte til begrepet metodefrihet. Dette er så grovt at det nærmer seg det usaklige. Når Wold spør om metodefrihet i dag i praksis handler om mer skjerm for de yngste, er svaret nei. Utdanningsforbundet mener tvert imot at det er klokt å være varsomme med digitale verktøy i begynneropplæringen. Det avgjørende er likevel ikke om slike verktøy brukes, men hvorfor, hvordan og i hvilke situasjoner.

Thom Jambak