Den skotske regjering måtte forrige uke rykke ut og berolige katteelskere om at den ikke kom til å forby katter. Det skjedde etter at en rapport stemplet katter som en trussel mot Skottlands dyreliv og foreslo innesperring, samt forbud i visse områder, som tiltak. Men «nasjonen av dyreelskere», som AP kaller Skottland, kan nå puste trygt ut.
Allerede abonnent? Logg inn
Salget er lagt på is. Det gjelder ikke bare mitt boligsalg, tydeligvis, men mange i det ganske land opplever nå et kjølig boligmarked. Vi fryser her, midt mellom en isvegg av renteøkning og utleieboliger som sluses ut i markedet. Etter tre måneder med å forsøke å selge, er statusen følgende: Trøtt. Og ikke bare det, jeg er halvveis ned på kne, friende til Airbnb. Nå skal det sopes inn. Spares opp. Mellomfinansiering er ikke billig, nemlig.
Millennial_BrianPer 2026 har jeg vært vegetarianer i 13 år. Jeg har også vært innom veganertilstanden i noen år, men la fra meg den tidligere i år og inviterte osten tilbake i livet. Vegetarianeren i meg har nok likevel kommet for å bli, så at jeg for noen uker siden satt på en bar i det kinesiske eksportmekkaet Guangzhou og spiste andetarm og grisetryne, var ikke helt planen. Det begynte med at jeg og kjæresten min satt på en bar og skålte for en fantastisk Kina-tur. Dagen etter skulle vi videre til Sentral-Asia, og vi hadde nettopp pruta til oss en ny koffert for å få med all den kinesiske keramikken vi hadde gått til anskaffelse av. Der vi satt med hver vår øl og en kinesisk sigg i hånda, fikk vi plutselig en pappskål med noe mat i på bordet. Servitøren som hadde gitt oss maten, pekte på bordet ved siden av oss og signaliserte at dette var opphavet. Noen minutter seinere satt vi sammen med de to kineserne som hadde sendt oss maten.
FiaEg var meg brått ein yogamatte dekt av eiga sveitte og forbanna yogainstruktøren no i helga. Det var «hot yoga», nærmare bestemt «hot vinyasa yoga» i eit varmt rom. Eg veit ikkje kva temperaturen var der inne, kanskje 30 grader? Eg blei i alle fall veldig sveitt, veldig fort. Eg kan skryte av at eg gjekk fast på hot yoga før, på vidaregåande, saman med ein rar gjeng menneske, om eg kan vere så frekk (men eg inkluderer jo meg sjølv, så det må vel vere greitt), der mennene gjekk med bleieliknande klede (deriblant ein nokså kjend norsk skodespelar, om eg hugsar rett) og instruktørane verkeleg verka som at dei var straight outta (ein hardcore) yoga-leir i India. Dei nytta berre orda på sanskrit om øvingane, var utruleg (!) opptekne av pusten, og det heile var meir som, ja, yoga, ein filosofi og livsstil, enn berre trening. Denne timen der eg prøvde å ikkje la beina skli av matta, var definitivt meir trening. Eller, trening på denne måten er jo òg ein livsstil, ein livsstil av tidsånda, ein treningsstudio-livsstil. Uansett: Her skulle me «gjere» yoga, altså berre komme oss inn i positurane og ut av dei att, helst med pust («finn din pust», gjentok instruktøren, med ei enerverande teatralsk røyst), men han var lydlaus. Lyden me høyrde var Enya-remiksar og noko som høyrdest faretrugande ut som «Pirates of the Caribbean»-soundtracket.
Smørbukken