Akkurat nå

Besøk

Nylig leste jeg en artikkel om at folk helt har sluttet å gå på uanmeldt besøk og i stedet sender SMS først for å sjekke om det er greit at de kommer. Nå tror jeg jo at det med uanmeldt besøk eller ei også har et visst geografisk skille over seg. Det endrer seg nok nordpå også, men fortsatt er det sånn i feriebygda mi at folk stikker innom uanmeldt. Da jeg vokste opp, var det en absolutt selvfølge. Men som ungjente støtte jeg på det motsatte i Oslobyen. Far min hadde en gammel onkel her, og da jeg begynte å reise på raddismøter i hovedstaden, spurte Pappa stadig om jeg hadde besøkt onkelen hans. Jeg var nå ikke så veldig ivrig på akkurat det, men en gang jeg var her og hadde ei luke mellom seriøse raddismøter og munter øldrikking, fikk jeg rydda plass til en tur til Manglerud, der gammelonkel Anfinn bodde. Dette var før mobiltelefonenes tid, og skulle jeg ringt, måtte jeg funnet en telefonkiosk. Dessuten visste jeg ikke før like før jeg dro dit, at jeg fikk klemt inn tid til et besøk. Jeg ble godt tatt imot. De hadde allerede besøk av konas tantebarn, som var på min alder og veldig hyggelige.

siss

Løgn

Ganske nylig gjorde jeg en ganske stor livsendring: Jeg sluttet å være veganer. Jeg skal ikke gå inn på hvorfor her, men i løpet av de to siste ukene har jeg altså gjort meg noen erfaringer. En ny verden står for mine føtter, og det viser seg at alt jeg trodde var sant, har vært en løgn. Den største løgnen er selvfølgelig vegansk ost. I flere år har jeg fortalt meg selv – og alle som har stilt meg kritiske spørsmål – at vegansk gulost, vegansk mozzarella, vegansk cheddar, og til og med vegansk brunost (!), er godt. Gulosten smaker jo nesten som Norvegia, har jeg tenkt.

Fia

Usbekistan

Hotelleieren hadde sagt at usbekisk fotball var på vei fram. Og kanskje hadde han rett, for i år skal landslaget spille VM for første gang. Men usbekisk klubbfotball er obskurt både i dag og den gang. Det var dermed ingen folkevandring inn i parken der Pakhtakor Tasjkent spiller sine hjemmekamper denne påskedagen. Sentralstadion i Tasjkent er gravd ned i bakken, slik at man kommer inn på øverste tribunerad når man entrer arenaen fra bakkenivå. Det visste ikke vi, så vi prøvde oss på det som så ut som et tribunebygg først, men dette var visst en slags vip-tribune, for her ble vi bare viftet stumt videre. Ved inngangen spurte vi etter billetter, og de fikk vi gratis.

Reisende back