Mange liberale politikere og kommentatorer i USA klynger seg til troen på styrken i det amerikanske demokratiet. «Det vil gå seg til, han vil roe seg ned», er mantraet. Også statsledere og politikere rundt hele kloden - medregnet Jens Stoltenberg, da han var Nato-topp - gjorde sitt beste for å ufarliggjøre Trump. Men stadig færre, spesielt etter det kriminelle forslaget om å omskape Gazastripen til en «riviera,» slår seg til ro. Enkelte kommentatorer i liberale medier som New York Times, Washington Post og The Atlantic spør nå, mens pessimismen tyter frem mellom linjene: Hvor lenge vil demokratiet stå imot?
Noen nøyer seg med å bruke begrepet «state capture», det siste stadiet før oligarkiet og, til slutt, autokratiet. Begrepet beskriver erobringen av hele statsapparatet. Trump er allerede kommet langt.
Historikeren Timothy W. Ryback ved et folkerettsinstitutt i Haag har skrevet en bok som nå burde være politisk pensum: «Takeover. Hitler’s Final Rise to Power» (2024). Den skildrer i detalj prosessen som endte med at Adolf Hitler knuste Weimarrepublikkens rett nok mangelfulle demokrati og innsatte seg selv på nesten lovlig vis som kansler og etter kort tid diktator. Prosjektet var over på nøyaktig én måned, tre uker, to dager, åtte timer og førti minutter. Ryback skriver i en artikkel i The Atlantic: «Minuttene var avgjørende.»
Det er nesten ikke til å fatte hvor hurtig Trump og hans lugubre medarbeidere jobber. Hvor fort kan et demokrati knuses? Meningsmålinger i USA har de siste årene pekt mot at Trump kan bryte enhver lov uten at velgerne bryr seg. Enkelte målinger viser at en skremmende andel av amerikanerne kan tenke seg å bruke vold selv, eller tror at andre vil bruke vold for å løse landets problemer. Hitlers og Trumps vei til makten er, som Ryback viser, skremmende lik. Begge viser en genial evne til å utnytte den minste åpning i demokratiets forsvarsverk.
31. januar 1933 ble Hitler kansler. Han sverget på å følge konstitusjonen, men levde fremdeles på en politisk knivsegg og skjønte at han måtte få vedtatt et nyvalg. For å oppnå det fikk han Hermann Göring til å sette fyr på Riksdagsbygningen, og ved å legge skylden på kommunistene, kunne han sparke dem ut av Riksdagen. Illojale embetsmenn, generaler og regjeringsmedlemmer ble skiftet ut med trofaste støttespillere.
Hitler var helt klar over at han som kansler hadde toppen fire år til å gjennomføre programmet sitt, som så ganske spiselig ut for mange. Det lignet Trumps, og inkluderte styrking av økonomien, reduksjon av arbeidsledigheten, økte bevilgninger til forsvaret, utrenskning av utlendinger og hevn mot motstandere.
«En skitten elv renner gjennom landets historie»
Hitler lurte store deler av mediene. The New York Times kunngjorde at «Hitler legger til side målet om å bli diktator».
Det ble et valgskred for Hitler, selv om partiet fremdeles ikke hadde flertall alene. Men han fikk vedtatt den såkalte Ermächtigungsgesetz som ga ham vidtgående fullmakter til å knekke motstandere. I Riksdagen sto Sosialdemokratenes leder Otta Welz opp og kritiserte Hitler, men erklærte samtidig at det tyske demokratiet var bunnsolid.
Var Hitlers suksess uunngåelig? Nei, mener Ryback. Tvert imot kunne han vært stanset ved flere anledninger, av flere mektige menn, som nasjonalistpartiets leder Alfred Hugenberg og president Paul von Hindenburg. Dagen etter vedtaket av Der Ermächtigungsgesetz, ble den første konsentrasjonsleiren åpnet i Oranienburg. Neste dag ble de første Hitlermotstandere jaget inn i Dachau. Det hadde gått litt over to måneder å rive ned hele Weimarrepublikkens forfatningslov.
Er Trump, som Hitler, en folkeforfører, som får selv drevne politikere og journalister til å tro at han innerst inne bare er en slags politisk lykkejeger? Det er naivt og farlig å satse på at skredet av «executive orders» bare har til formål å forvirre og lamme demokrater og andre motstandere. Den raskeste revolvermannen hans fra forrige presidentperiode, Steve Bannon, slår bena under dette selvbedraget. Bannon forteller i en podkast om hvordan Trump i flere år har lagt en handlingsplan for hvordan han skal knuse all motstand i statsstyret og hevne seg på «crooked Joe», og hele «The Deep State». Prisen på egg og bensin var bare noe Trump skjønte at kunne gagne ham, sier Bannon.
Det finnes massevis av teorier om hvorfor Trump har klart å forføre så store deler av befolkningen. Det likevel påfallende hvor sjeldent en sterk og gammel strømning i det som ikke lenger «USAs tause majoritet» trekkes fram: Rasismen og voldsbruken, helt fra slaveriet og borgerkrigen og folkemordene på den amerikanske urbefolkningen. En skitten elv renner gjennom landets historie. Denne dyptgående voldsdyrkingen ble beskrevet av professor Derrick Darby i et intervju på CNN. Trump, sa han, kan tillate seg hva som helst. Kjernevelgerne er like trofaste som en islamistisk hustru.
Hitler oppnådde det samme i Tyskland. Antisemittismen lå der som en tusen år gammel underjordisk sjø. Hitler tappet den.
