Trettito år gamle Emelie lever bylivet, hopper mellom journalistvikariater og liker seg best inne. Så blir hun syk. Av utmattelse. «Jeg prøvde å løfte på en kroppsdel av gangen. Det gikk ikke.» Utmattelsen setter i gang en eksistensiell forandring. Emelie får for seg at det kun er i naturen, den hun tidligere har blitt frastøtt av, at hun kan bli frisk. Hun tar med seg teltet dypt inn i innlandets skog og blir værende. Nede ved sjøen under teltplassen kaster hun iphonen sin i vannet, og med ett føler hun seg som en fri kvinne.
Det er grunn til å ta den skakke, brokete gjengen i Annika Norlins debutroman på stort alvor.
Mot naturen
