Death by Unga Bungas sjuende album, «Raw Muscular Power», slår inn som kruttsterk kaffe på morgenkvisten. Det er bånn gass med hint av melodisk Iggy & The Stooges-punk og ymse rockestiler fra ulike andre tiår, enten det er 80-, 90- eller 00-tallet. Her er virile gitarriff og illsinte trommer, og her er andrelåta «I’m Really Old». Som i tittelens ånd, passende nok, er en tilbakeskuende sak, der en søt eksentrisitet møter de desperate brølene i refrenget, og der en smått melankolsk tone gir en ekstra nerve til ellers oppstemt og energisk produksjon.
Death by Unga Bungas menn med problemer gir bånn gass.
Fleksetid
