Det er mye fin musikk i musikalen «Once» på Det Norske Teatret. Men du verden, som det drar ut.

Musikalsuppe på en spiker

FOLKSOMT: I «Once» blir det vel mange scener, sidespor og unødvendige karakterintroduksjoner som ikke fører noensteds hen, mener vår anmelder. Foto: Siren Høyland Sæter

En gatemusiker står med gitaren sin i en travel gate i Dublin. Han synger en ukjent sang, en han må ha laget selv. Mannen er utvilsomt talentfull. Han synger med lidenskap. Likevel haster folk forbi og legger knapt merke til ham. Men så stopper en ung kvinne opp. Hun blir stående. Og hun lytter. Det er åpenbart at musikken hans treffer henne på en helt spesiell måte. Nysgjerrig og direkte spør hun om låtene, forteller at hun spiller piano, og de begynner å snakke om musikk.

Teater