Teater

Musikalsuppe på en spiker

Det er mye fin musikk i musikalen «Once» på Det Norske Teatret. Men du verden, som det drar ut.

FOLKSOMT: I «Once» blir det vel mange scener, sidespor og unødvendige karakterintroduksjoner som ikke fører noensteds hen, mener vår anmelder. Foto: Siren Høyland SæterFOLKSOMT: I «Once» blir det vel mange scener, sidespor og unødvendige karakterintroduksjoner som ikke fører noensteds hen, mener vår anmelder. Foto: Siren Høyland Sæter

Once

Det Norske Teatret, Oslo

Av: Enda Walsh.

Regi og koreografi: Jakob Höglund.

Oversetter: Frida Ånnevik.

Med: Kim Helge Strømmen, Ina ­Svenningdal, Lasse Kolsrud, Joachim Rafaelsen, Ingrid ­Jørgensen Dragland m.fl.

En gatemusiker står med gitaren sin i en travel gate i Dublin. Han synger en ukjent sang, en han må ha laget selv. Mannen er utvilsomt talentfull. Han synger med lidenskap. Likevel haster folk forbi og legger knapt merke til ham. Men så stopper en ung kvinne opp. Hun blir stående. Og hun lytter. Det er åpenbart at musikken hans treffer henne på en helt spesiell måte. Nysgjerrig og direkte spør hun om låtene, forteller at hun spiller piano, og de begynner å snakke om musikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Teater

Teater

Skal ein sjå vekk?

«Sønnen» er ei litt sprikande framsyning som på modig vis stiller eit høgst relevant spørsmål ved et tronskifte.

Teater

I skuffar og skap

Ei fin dramatisering blir skjemma av eit mislukka regival.

Dans

Subkul­turen

«Subkulturen» ble laget for å vises utendørs. Når Dansens Hus flytter forestillinga inn under tak, blir den nesten for pen.