I boka «Landet som ble for rikt» beskriver tidligere McKinsey-topp Martin Bech Holte perioden 1991–2013 som en gullalder. En kronglete etterkrigstid med overregulering av markedene var erstattet av voldsom økonomisk vekst. Spørsmålene boka stiller, er hvorfor den tidas framgang glapp, og hvordan vi kan komme tilbake dit.
Problemet er at gullalderen aldri har eksistert, skriver Statistisk sentralbyrå-forskerne Erling Holmøy og Olav Slettebø i en kronikk i VG.
Holte har brukt BNP-tall fra Maddison-prosjektet ved Universitetet i Groningen, som tilbyr tall tilbake til 1800-tallet.
– Tallene han bruker, er rett og slett helt gale. For årene 1991–2011 er Holtes tall for BNP per innbygger, korrigert for prisvekst, mellom 2,9 og 3,2 prosentpoeng høyere tallene fra SSB. Hvert eneste år, sier Holmøy.
– Groteske avvik
De årlige forskjellene akkumuleres over tid. Resultatet er at norsk BNP i 2013 blir 2,8 ganger 1990-nivået, ifølge Maddison-tallene, mens SSBs statistikk viser et forholdstall på 1,5, skriver forskerne i kronikken.
– Det er ganske groteske avvik, så det er rart at dette ikke har vært oppdaget, og at man ikke har sjekket SSBs tall. Det er en diger feil, sier Holmøy.
– Er det åpenbart at det er Maddison-tallene som er gale?
– Det er bare én institusjon i verden som lager BNP-tall for Norge, og den heter Statistisk sentralbyrå. Sånn er det for i hvert fall alle de rike landene i verden i tida etter andre verdenskrig, sier Holmøy.
Han sier de har sjekket andre internasjonale databaser, som databasene til FN og Verdensbanken, og at det ikke er sånne feil der.
– Disse har SSB som primærkilde. Det ville være helt sensasjonelt å velge noen annen kilde for Norges BNP og innbyggertall. Da måtte man jo virkelig begrunne det opp og ned.
– Står ikke sterkere
– Mener du dette slår beina under hele boka?
– Nei. Boka inneholder mange meninger som man godt kan argumentere for, men hvis han kunne underbygge historien sin med empiri, så gir det den en helt annen kraft. Når han ikke kan det, står ikke hans meninger noe særlig sterkere enn veldig mange andres meninger, sier Holmøy.
Han erkjenner at også SSBs tall viser at veksten var høyere i Holtes gullalder enn den er i dag.
«Det er ganske groteske avvik.»
— Erling Holmøy, forsker i Statistisk sentralbyrå
– Men den var jo enda høyere i perioden 1949–74, som han kaller den klart minst vellykkede perioden i norsk økonomi.
«– Fake news»
Holmøy og Slettebø har deltatt ivrig i debatten som fulgte utgivelsen av Martin Bech Holtes bok. Ifølge Holmøy har det vært fint med debatt om så interessante temaer, men det også vært nedslående.
– Når jeg og andre påpeker feil og sier hva som er riktig, blir det stemplet som nerdete flisespikkeri, og at vi tilhører en gjeng som nærmest har personlig interesse av at denne boka skal avvises.
Det synes Holmøy er skummelt.
– Vi jobber jo i Statistisk sentralbyrå, som har et ansvar for å minimere mengden av «fake news» i debatten, sier han.
– Mener du at denne boka er «fake news»?
– Det er et betydelig innslag av det, ja. Vi mener at det er helt opplagt at veksttallene i perioden 1991 til 2013, er gale. Jeg vil ikke si at han med vilje har plantet gale tall. Det tror jeg han er altfor smart til, men han har ikke sjekket godt nok. Boka har også mange andre store tallfeil, som en rekke fagfolk har påpekt.
Resultatet er en fortelling Holmøy mener er «positivt feil».
– Det er veldig beklagelig at samfunnsdebatten er så stappfull av forutinntatte meninger og håp om at denne historien skal være sann. At det skulle være galt i en samfunnsdebatt å prøve å grave seg fram til hva som er riktig eller feil, og at det blir kritisert også fra akademisk hold, synes jeg er skuffende.
Martin Bech Holte besvarte ikke Klassekampens henvendelser før avisa gikk i trykken.
