Det første besøkende møter en lørdag formiddag i januar, er en omfangsrik vrimlehall hvor en kaffebar angir tonen og det myldrer av både store og små. Slik er samtidens ideal blitt: Heller enn rekker av bøker og tause studerende er det typisk nok mat, drikke og samtaler som preger inngangspartiet til det nye biblioteket i Sarpsborg.
Rommet med de lyse trematerialene strekker seg over to etasjer, og foran store vinduer med utsikt mot bygatene rundt kan gjestene slå seg ned med dagens aviser – dersom de da ikke vil slå av en prat med naboen eller stille et spørsmål til en av bibliotekarene.
Biblioteket i Sarpsborg ble tegnet i 1939 og åpnet i 1941. Fagmannen bak det funksjonalistiske anlegget med flatt tak var Ove Bang (1895–1942), en av den norske modernismens hovedrolleinnehavere – og en av dens unge døde: Arkitekten døde av kreft året etter at biblioteket i industribyen som han tilbrakte deler av oppveksten i nærheten av, ble tatt i bruk. I sentrum av Sarpsborg etterlot han seg i tillegg et tosifret antall moderne trevillaer som er lite kjent.
Det hvite bibliotektilbygget som åpnet dørene før jul, lener seg i både bokstavelig og overført forstand på Bang-originalen: Arkitektene i Rodeo og Plus har videreført funksjonalismens bokspreg, men gjort volumene høyere og mer ruvende i landskapet. Bibliotekets nye parti strekker seg over fire etasjer, og midt i kombinasjonen av gammelt og nytt kan gjester nå se helt opp til taket.
Den gamle fasaden er beholdt på den nye innsiden – på vei til barneavdelingen spaserer gjester under det opprinnelige bibliotekets yttervegg, som er lett å kjenne igjen på de blåmalte vinduene. Hovedinngangen er blitt forstørret og flyttet fra den gamle til den nye delen. Døren henvender seg nå tydeligere til Sarpsborgs hjerte.
Overgangen mellom gammelt og nytt er i det hele tatt ikke til å ta feil av: En og annen endring har arkitektene gjort i Bang-delen – kjellerens magasin er åpnet opp og modernisert, for eksempel – men arkitektens tilårskomne hovedsaler er, i likhet med det meste i bygningen, bevart. Solid lysinnslipp øverst til tross er de forblitt mer lukkede enn de nye avdelingene.
Sjarmerende nok er også mange av bibliotekets eldre trehyller beholdt. I fellesskap med de fargerike, «Vi bygger landet»-aktige gigantmaleriene til Sarpsborg-kunstnerne Håkon Stenstadvold og Olav Fidjeland og Bangs stilsikre former fra mellomkrigstiden setter de et visst «vintage»-preg på anlegget og tilfører helheten et anstrøk av en mer fremtidsoptimistisk tid enn vår.
«Arkitektene har videreført funksjonalismens bokspreg»
Anleggets stillerom og skiftende soner og Rodeo- og Plus-delens tallrike stoler langs vindusfasadene leder tankene til Deichman-palasset i Bjørvika, selve motoren i samtidens folkebibliotekutvikling og bygningen som mer enn noen annen vitner om den nye bibliotekfilosofiens idé om mangfoldig bruk.
Hovedstadsbiblioteket er tegnet av Atelier Oslo og Lund Hagem. Sammen med en tredje ny bibliotekbygning med flere funksjoner – arkitektkontoret Helen & Hards folkebibliotek av massivtre i Sand i Nord-Odal, «Samling» – vitner det om den prestisjen og synligheten denne huskategorien kan bidra til å skape så vel for miljøet rundt som for formgiverne.
Begge anleggene har fått rikelig med oppmerksomhet for sin virtuose arkitektur – også «Samling», som åpnet like etter Deichman i Bjørvika, er med sin buktende trespile-fasade og sitt grottelignende interiør et hus utenom det vanlige. Til felles har de dessuten, og det gjelder også tilskuddet i Sarpsborg, at de hver på sitt vis er utpreget moderne: Disse bygningene befinner seg alle på god avstand fra den reaksjonære «klassisismen» som for tiden har kulturell så vel som politisk vind i seilene.
Samtidig er kontrasten mellom Oslo og Sand slående: Hovedstaden er landets største by, mens Sand bare så vidt kan skilte med et firesifret antall innbyggere. Et interessant og funksjonelt hovedbibliotek har de likevel med rette fått, begge to.
Til felles har nykommerne dessuten mange gjester. Deichman-besøket har vokst seg overveldende høyt etter gjenåpningen, og Sarpsborg Arbeiderblad har rapportert om over 11.000 gjester i løpet av det nye bibliotekets første driftsmåned. At avisen dessuten har nominert biblioteksjef Anette Kure til «Årets sarping 2024» – i selskap med Hollywood-regissøren Kristoffer Borgli, for eksempel – antyder at den ornamentfattige kassearkitekturen er blitt omfavnet også lokalt.
Bangs opprinnelige bibliotek hører ikke til blant pionerens mest kjente prosjekter. Indremisjonsselskapets storsal nær Slottsparken, Samfunnshuset i Oslo sentrum og den luksuriøse Villa Ditlev-Simonsen på hovedstadens vestkant er derimot alle for klassikere å regne. I løpet av en tiårsperiode rakk i det hele tatt den internasjonalt orienterte østfoldingen å skrive seg inn i sentrum av 1900-tallets norske arkitekturhistorie.
Forhåpentlig kan påbygget bidra til ytterligere Bang-oppmerksomhet, for også formgiverens nøkterne Sarpsborg-kombinasjon av glassbyggerstein, avlange vinduer tett i tett og lyse fasader fortjener arkitekturturistenes besøk. Interessant nok skulle det horisontalt orienterte prosjektet i Østfold opprinnelig ha inkludert boliger og en butikk, men krigen førte til at det ble med biblioteket. Det planlagte anlegget strakte seg utover den tomten som nå rommer 2024-tilskuddet, og som før Rodeo og Plus fylte den, var en parkeringsplass.
Artig nok går det en linje fra Bangs jernbetong-hus til det nye regjeringskvartalet, landets mest monumentale byggeprosjekt for tiden. Da Byggekunst i forbindelse med en Bang-jubileumsutstilling i 1995 sendte ut den presentasjonen av Sarpsborg-biblioteket som tidsskriftet hadde trykt i 1946, på ny, gikk det frem at Erling Viksjø, den like legendariske formgiveren som skulle komme til å signere først Høyblokka og deretter Y-blokka i hovedstaden, var en av to arkitekter på Bangs kontor som hadde arbeidet med prosjektet.
