Det spisser seg til i norsk politikk. Det er bra.
I skrivende stund tyder alt på at Ap/Sp-regjeringen er historie. Den har i og for seg holdt stø kurs, som regel i riktig retning, men hvor mange vil savne den? Ikke mange, er jeg redd – og jeg er mest interessert i hva regjeringskollapsen vil ha å si for den nære framtida.
Allerede abonnent? Logg inn
Klassekampen mener det blei for mye grafsing i Mette-Marits e-poster til Jeffrey Epstein. Hva skal man da si om det som foregår i rettssal 250 i Oslo nå om dagen? Jeg er altså så drittlei av å høre detaljer om «frognerkvinnen» og hennes krangler med sin eks-kjæreste at jeg innimellom fristes til å ta en Marius – kyle min radio, altså telefonen, så hardt og brutalt inn i nærmeste vindusrute at en glassmester aldri i livet vil greie å få hærverket reparert. Men kan jeg ikke bare skru av? Nei, jeg kan ikke det. Som den presumptivt oppvakte personen jeg er, kan jeg ikke stenge nyhetssendingene ute. Men jeg trenger ikke flere «nyheter» om hva som har skjedd i denne saken. Jeg har for lengst skjønt at Marius Borg Høiby har oppført seg som en mega drittsekk, liksom jeg har forstått at han har vært et «objekt» en del unge kvinner gjerne har villet krydre sin CV med. Aller mest kribler det i min telefonkast-arm når alvorstunge reportere blir bedt om å være spåkoner. «Og hva kommer Marius Borg Høiby senere i dag til å si i sin forklaring?!» Etterfulgt av «du kan lese mer på nrk.no».
Arild RønsenMens Donald Trump er i ferd med å gjøre Gaza til en palestinafri «riviera» for dollarturister, er tanken på en palestinsk stat blitt reint tankespinn. Med verdenssamfunnet som maktesløse tilskuere, sier forsvarsminister Israel Katz det rett ut: «Vi vil fortsette med å drepe ideen om en palestinsk stat.» Generalsekretær i Norsk folkehjelp Raymond Johansen kom denne uka hjem fra et besøk på Vestbredden. Hans konklusjon er klinkende klar: Med støtte fra Israels regjering har bosettere nå okkupert så store deler av Vestbredden at anneksjonen er et faktum. Energiminister Eliyahu Cohen gir Johansen rett og snakker om «en situasjon på bakken som gjør at det ikke kan etableres noen palestinsk stat». Jeg tror jeg var inspirert av Jon Michelets ønske om 1 million flyktninger og asylsøkere til Norge, da jeg en gang foreslo å landsette 1 million FN-soldater i Israel/Palestina. De skulle ha én ordre til stridende parter: «Gå hjem og pass på familiene deres. Våpnene deres er hermed beslaglagt.» En demilitarisert og FN-kontrollert sone er oppretta – from the river to the sea. Heldigvis reagerer deler av kulturlivet.
Arild RønsenKjenner jeg noen som ikke hadde Che Guevara på veggen? Ja, jeg gjør vel det – men det ikoniske bildet av Che må ha noe av en verdensrekord i antall kopier. Han var argentiner, men likevel cubaner. Først og fremst revolusjonær marxist. Han seira i revolusjonen sammen med Fidel Castro og satt i hans regjering. Che Guevara ble selve bildet på drømmen om et folkets Cuba, rett utafor monopolkapitalens høyborg. Cuba libre! For tjue år siden besøkte jeg Havanna, full av forhåpninger – ikke minst etter at Ole Paus hadde lagd plate i byen og rost landet opp i skyene.
Arild Rønsen