Alle universiteter og høyskoler på Gaza er helt eller delvis ødelagt. Etter 15 måneder med krig ligger utdanningssektoren i ruiner.
I Klassekampen i går ba palestinske akademikere norske myndigheter og universiteter om hjelp til å få lærestedene på beina igjen. Forskerne mener utdanning bør spille en nøkkelrolle i gjenoppbyggingen av Gaza.
«For folket i Gaza betyr utdanning det samme som vann og brød», sa Asmaa Abusamra fra University College of Applied Sciences (UCAS) på Gazastripa.
Møtes 5. februar
Bjørn Stensaker er viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo (UiO). Han sier de har tett dialog med utdanningssektoren i Gaza, blant annet gjennom akademikere tilknyttet Scholars at Risk-ordningen.
– Universiteter er gode på utdanning, men vi er ikke så gode på å drive med akutt bistandsarbeid. Derfor må vi samarbeide bredt om å finne ut av hvordan vi best kan bidra, sier han.
Stensaker forteller at ledelsen ved UiO og Oslomet, sammen med Universitets- og høgskolerådet (UHR), har kalt inn alle høyere utdanningsinstitusjoner til et møte om Gaza 5. februar.
– Målet er å lage en dugnad og et nettverk for å finne ut av slags ressurser de ulike lærestedene kan bidra med. Her trengs det koordinering både på giver- og mottakersida. Det kan fort bli et kaos dersom alle kommer løpende samtidig.
Må være behovsdrevet
Palestinske akademikere sa til Klassekampen onsdag at det er et særlig behov for økonomisk støtte til studentene og institusjonene.
Etter 15 måneder med krig har ikke studenter lenger råd til å betale studieavgifta, som universitetene er avhengig av for å holde driften oppe.
Stensaker er tydelig på at bistanden fra den norske universitets- og høyskolesektoren må være behovsdrevet.
– Et naturlig neste steg vil være å kartlegge og koordinere tiltak. Jeg kan ikke si hva som er mest prekært akkurat, men hører at det er mange ting det er behov for.
«Vi må samarbeide bredt om å finne ut av hvordan vi best kan bidra.»
— Bjørn Stensaker, viserektor ved UiO
Han påpeker videre at flere av lærestedene i Gaza har vist stor kreativitet og klart å holde utdanningen gående under krigen.
– Disse erfaringene blir veldig verdifulle for oss, sier Stensaker.
Avviser pengestøtte
Tor Grande er rektor ved NTNU. Han forteller at universitetsstyret i juni i fjor behandlet en sak om krigen på Gaza.
«Styrets anbefaling var blant annet at Norge bør styrke relevante virkemidler som bidrar til kapasitetsbygging i palestinsk forskning og utdanning, i samarbeid med palestinske universiteter og palestinske studenter og akademikere som kjenner behovene», skriver Grande i en e-post til Klassekampen.
Grande sier videre at NTNU har prøvd å møte behovene til studenter og ansatte som har vært direkte berørt av krigen.
«Direkte økonomisk støtte til andre universiteter faller derimot utenfor NTNUs samfunnsoppdrag», sier han.
Åpen dør for studenter
Margareth Hagen er rektor ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun mener det er viktig at det kommer i stand et internasjonalt koordinert arbeid for gjenoppbyggingen av sektoren i Gaza.
Hagen trekker også fram at UiB har studentutvekslingsavtale med Birzeit University på Vestbredden og ønsker å ta imot studenter fra Palestina.
«Vi har også gitt forskningsmidler til fagmiljøer som arbeider med spørsmål knyttet til situasjonen til palestinske flyktninger», skriver Hagen i en e-post.
