Håkon Bleken var en sjenerøs kunstner med utsøkt dannelse. Samtidig var han en mann som i kunsten, og delvis i livet, for eksempel som bilfører, brøt med reglene en dannelse på høyt nivå kan bestå av. Han var en elegant rabulist, motsetningsfullt aktiv på lerretet inntil det selvutslettende.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn