KronikkEu

Olaussens EU-skrømt

Heming Olaussen har sluppet til i Klassekampen for å male frem sin frykt for at de dramatiske endringene vi nå opplever i verdenssituasjonen, også skal føre til fornyet vurdering av Norges interesser og hvordan disse best ivaretas (Klassekampen 18. januar). Det er med undring jeg leser argumenter for at Norge bør sitte stille i båten mens antidemokratiske stormer bygger seg opp på alle kanter. Den gamle SV-ers håp synes å være at det hele blåser over slik at vi trygt kan seile videre i vårt smule USA-beskyttede farvann. Olaussens engasjement er åpenbart drevet av en urokkelig vilje til å holde Norge utenfor europeiske samarbeid i EU, nå som før. I sin iver maler Olaussen da også fram et bilde av et Europa hvor Trump «dessuten [har] stadig flere høyreekstreme allierte internt i EU», og påstår at det å mene at Trumps maktovertagelse i USA gir grunn til å vurdere hovedlinjene i Norges utenrikspolitikk, som «både paradoksalt og lettvint».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Tyngde­punk­tet i norsk politikk gjennom hundre år har aldri hatt så lav samlet opp­slut­ning som nå. Likevel satser Ap på brede forlik. Det blir ikke lett.

Når store prosjekter løper løpsk – og det gjør de ofte – blir resultatet gjerne både dyrt og dumt.

Nobel­ko­mi­teen har gitt freds­pri­sen til en demo­krati­for­kjemper som kan ende opp som en kupp-president.