KronikkEu

Olaussens EU-skrømt

Heming Olaussen har sluppet til i Klassekampen for å male frem sin frykt for at de dramatiske endringene vi nå opplever i verdenssituasjonen, også skal føre til fornyet vurdering av Norges interesser og hvordan disse best ivaretas (Klassekampen 18. januar). Det er med undring jeg leser argumenter for at Norge bør sitte stille i båten mens antidemokratiske stormer bygger seg opp på alle kanter. Den gamle SV-ers håp synes å være at det hele blåser over slik at vi trygt kan seile videre i vårt smule USA-beskyttede farvann. Olaussens engasjement er åpenbart drevet av en urokkelig vilje til å holde Norge utenfor europeiske samarbeid i EU, nå som før. I sin iver maler Olaussen da også fram et bilde av et Europa hvor Trump «dessuten [har] stadig flere høyreekstreme allierte internt i EU», og påstår at det å mene at Trumps maktovertagelse i USA gir grunn til å vurdere hovedlinjene i Norges utenrikspolitikk, som «både paradoksalt og lettvint».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

En gang i tiden var det synd på verdens sprintere, for de kunne bare skinne hvert fjerde år. I vår tid er det synd i långs­kri­d­arna.

I sitt forslag til en nasjonal veileder om kjønns­mang­fold, framstår Bufdir ikke som en seriøs fag­­instans, men som et direktorat som har valgt side.

At India holder kontakten med Russland, betyr ikke at landet snur ryggen til Europa.