Kjetil Djønne

Statsviter

Heming Olaussen har sluppet til i Klassekampen for å male frem sin frykt for at de dramatiske endringene vi nå opplever i verdenssituasjonen, også skal føre til fornyet vurdering av Norges interesser og hvordan disse best ivaretas (Klassekampen 18. januar). Det er med undring jeg leser argumenter for at Norge bør sitte stille i båten mens antidemokratiske stormer bygger seg opp på alle kanter. Den gamle SV-ers håp synes å være at det hele blåser over slik at vi trygt kan seile videre i vårt smule USA-beskyttede farvann. Olaussens engasjement er åpenbart drevet av en urokkelig vilje til å holde Norge utenfor europeiske samarbeid i EU, nå som før. I sin iver maler Olaussen da også fram et bilde av et Europa hvor Trump «dessuten [har] stadig flere høyreekstreme allierte internt i EU», og påstår at det å mene at Trumps maktovertagelse i USA gir grunn til å vurdere hovedlinjene i Norges utenrikspolitikk, som «både paradoksalt og lettvint».