DebattSpråk

Sjelden god

Eric Papazian (Kolsås)

Den 15. januar er Sylfest Lomheim språkpolitimann i Klassekampen og forteller blant annet at han en gang ble omtalt som «sjelden god foreleser». Lomheim mener det bør hete «en sjelden god foreleser» om meninga er ‘en uvanlig god foreleser’. Men blir det bedre av å sette til en artikkel? Betyr ikke også «en sjelden god foreleser» ‘en foreleser som sjelden er god’? Nå mener også Bokmålsordboka at adverbet «sjelden» kan brukes «forsterkende (med eller uten -t)» til adjektiver. Men adverb bøyes ikke, og «sjelden» er et tidsadverb med betydninga ‘ikke ofte’, for eksempel «Han er sjelden hjemme/syk». Da skulle «sjelden god» bety ‘ikke ofte god’ også i «en sjelden god foreleser», på linje med at «en alltid god foreleser» betyr ‘en foreleser som alltid er god’.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Unionsoppløsning

Utan eit einaste skot

7. juni 1905 gjekk Noreg ut av unionen med Sverige og blei eit fritt og sjølvstendig land. Det skjedde utan at eit einaste skot var losna og utan at eit einaste liv gjekk tapt. Det hadde ikkje trengt å gå så bra. Kontrasten er stor til Irland, eit anna land som var i tvungen union med eit dominerande naboland. Irane måtte kjempe ein geriljakrig mot britiske styrkar i åra 1919–2021 for å oppnå fridom frå Storbritannia, og krigen førte til over 2300 drepne. Noregs frigjering frå Sverige kunne også ha enda i krig.

Unni Eikeseth
Fastlegeordningen

Fastlege­ord­ningen kan ikke styres fra måned til måned

For litt siden åpnet jeg en e-post som fortalte at basistilskuddet – den statlige finansieringen av fastlegekontoret – uten forvarsel var blitt endret. Basistilskuddet er inntekten som holder legekontoret i drift fra måned til måned. I mitt tilfelle gikk det ned. Beregningsmodellen er ny. Tallene er andre. Grunnlaget for hvordan legekontoret drives, er forandret. Hva betyr dette for videre drift? Jeg ble stående en stund med kaffekoppen i hånden.

Amir David Arden og Vegard von Wachenfeldt
Flydrivstoff

Grønn­vas­kingen i luftfarten

Erik Lahnstein i NHO Luftfart innrømmer at luftfartens klimaeffekt er større enn CO₂-effekten alene. I tillegg til at flytrafikkens faktiske klimapåvirkning er omtrent dobbelt så stor som effekten av de rene CO₂-utslippene, kommer det at de reelle CO₂-utslippene fra verdens luftfart er om lag 50 prosent høyere enn det som er rapportert inn til FN, sa Helene Muri til NRK i 2024. I så fall blir regnestykket omtrent slik: Hvert rapporterte tonn CO₂ tilsvarer 1,5 tonn CO₂-utslipp. Bruttovirkningen tilsvarer tre tonn CO₂-utslipp. Med 50 prosent biodrivstoff skal 0,5 tonn CO₂-trekkes fra. Nettovirkning av hvert tonn rapporterte CO₂-utslipp tilsvarer (3-0,5) tonn = 2,5 tonn CO₂. Dette forutsetter i tillegg: 1) Bransjen må bruke biodrivstoff som ikke finnes; 2) Bransjen kan trylle (dyrke og gjødsle biodrivstoffplanter, og fremstille, raffinere og transportere biodrivstoff uten å bruke ressurser eller forårsake utslipp). Lahnstein har rett i at anslaget på 2,5 tonn er usikkert.

Pål Jensen