DebattSpråk

Sjelden god

Eric Papazian (Kolsås)

Den 15. januar er Sylfest Lomheim språkpolitimann i Klassekampen og forteller blant annet at han en gang ble omtalt som «sjelden god foreleser». Lomheim mener det bør hete «en sjelden god foreleser» om meninga er ‘en uvanlig god foreleser’. Men blir det bedre av å sette til en artikkel? Betyr ikke også «en sjelden god foreleser» ‘en foreleser som sjelden er god’? Nå mener også Bokmålsordboka at adverbet «sjelden» kan brukes «forsterkende (med eller uten -t)» til adjektiver. Men adverb bøyes ikke, og «sjelden» er et tidsadverb med betydninga ‘ikke ofte’, for eksempel «Han er sjelden hjemme/syk». Da skulle «sjelden god» bety ‘ikke ofte god’ også i «en sjelden god foreleser», på linje med at «en alltid god foreleser» betyr ‘en foreleser som alltid er god’.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Asylpolitikk

Europa flagger ut ansvaret

Kontroversielle EU-regler åpner nå for «retursentre» utenfor EU for personer med endelig avslag på asylsøknaden. Frp, Høyre og Arbeiderpartiet har fått det som de ville: drahjelp fra Brussel. Drevet av «innvandringspolitisk» frykt har alle tre lenge presset på for en hardere norsk asyl- og returpolitikk, forankret i europeiske regler. Det gjelder EUs nye returforordning, som nå er politisk vedtatt. Et regelverk for håndtering av personer som har fått endelig avslag og andre med returvedtak. Ordningen supplerer EUs migrasjons- og asylpakt som skjerper kontrollen ved EUs yttergrense. De nye reglene gir EU-statene, grovt sagt, anledning til å dumpe uønskede utlendinger utenfor yttergrensen. Returreglene vil gjelde for Norge gjennom Schengen-tilknytningen så snart de er gjennomført i norsk rett.

Jan Borgen
Skole

Alle kan jo norsk ... eller?

Lese- og skrivekrisen er et faktum, sist dokumentert i Riksrevisjonens ferske rapport. Den beste motgiften mot elevenes svekkede lese- og skriveferdigheter er læreren. Regjeringen jobber med en ny, felles rammeplan for alle lærerutdanningene. Lese- og skriveopplæring er noe alle lærere bør ha formell kompetanse i. Krav om dette må inn i den nye rammeplanen slik at alle lærerutdanninger sikrer at alle lærere får denne kompetansen. Lærerstudenter som sikter seg inn på 5.–10. trinn, kan velge vekk norsk som fag, og altfor mange gjør det. Vi vet at lærerens kompetanse har stor betydning for elevenes læring, og alle lærere, uansett hvilke fag de underviser i, trenger kunnskap om systematisk lese- og skriveopplæring. Derfor må det sikres at alle lærere får formell kompetanse i det faget som er tettest knyttet til denne opplæringen, nemlig norsk.

Nina Teigland
Det irrasjonelle

En venstre­side uten gud og vikin­ge­hjelmer

Rune Slagstad har startet en debatt i Klassekampen der han etterlyser en større forståelsen for følelser og det irrasjonelle på venstresiden i norsk politikk. «En har ikke kontakt med de bevegende kreftene,» skriver han. Dette følges opp av Elise Winterthun i et intervju med Jørg Arne Jørgensen fredag 19. juni. Her er det mye å gripe fatt i, ikke minst i lyset av forrige ukes hysteriske feiring av Norges VM-deltakelse. Vikinghjelmer og roing i stortinget har endelig sveiset oss sammen til en stolt nasjon.

Johan-Ditlef Martens