DebattSpråk

Sjelden god

Eric Papazian (Kolsås)

Den 15. januar er Sylfest Lomheim språkpolitimann i Klassekampen og forteller blant annet at han en gang ble omtalt som «sjelden god foreleser». Lomheim mener det bør hete «en sjelden god foreleser» om meninga er ‘en uvanlig god foreleser’. Men blir det bedre av å sette til en artikkel? Betyr ikke også «en sjelden god foreleser» ‘en foreleser som sjelden er god’? Nå mener også Bokmålsordboka at adverbet «sjelden» kan brukes «forsterkende (med eller uten -t)» til adjektiver. Men adverb bøyes ikke, og «sjelden» er et tidsadverb med betydninga ‘ikke ofte’, for eksempel «Han er sjelden hjemme/syk». Da skulle «sjelden god» bety ‘ikke ofte god’ også i «en sjelden god foreleser», på linje med at «en alltid god foreleser» betyr ‘en foreleser som alltid er god’.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Usa

«Forsvar fedre­lan­det»

Trump-administrasjonens knallharde og dødelige aksjoner fra innvandringspolitiet ICE i Minnesota har utløst raseri over store deler av USA. Som norskamerikaner tror jeg ikke det er tilfeldig at ICE har møtt sterk motstand akkurat her. En tredjedel av innbyggerne er av nordisk opprinnelse og har dermed sterke liberale og sosialdemokratiske holdninger – altså det motsatte av mye av det Trump-regjeringen står for. Stella Carlson, som var vitne til og filmet drapet på Alex Pretti, har svensk etternavn. Etter drapet har Trump suspendert agentene som var involvert, men ifølge interne dokumenter planlegger nå regjeringen en gigantisk rekrutteringskampanje for immigrasjons- og tollpolitiet ICE. Kampanjespråket minner mer om krigspropaganda enn om en søknad for offentlige tjenestefolk. The Washington Post melder om et dokument som hevder at ICE har et budsjett på rundt 100 millioner dollar til det de kaller en «wartime recruitment»-offensiv. Målet er å ansette over 14.000 nye agenter og dermed doble den føderale deportasjonsstyrken.

Roar Bjønnes
Boligbygging

Solflekker og byggherrer

Jeg legger håndflaten mot en gyllen solflekk på døra inn til kjøkkenet, og kjenner varmen. Lav vintersol skinner gjennom stuevinduene og sprer gylne felt på innervegger, dører og møbler. Når jeg åpner kjøkkendøra flommer sollyset inn over kjøkkenbenken. Det er midt på dagen, slutten av januar og 15 minusgrader ute. Men sola varmer allerede opp boligen min! Utenfor, på verandaen, siles sollys gjennom spilene på gelenderet og farger snøen lyst sitrongul og rosa, mot blålilla skygger. Jeg forbereder meg på de blålilla skyggene. Mitt eget boligbyggelag, USBL og mitt eget Coop («litt ditt», som reklamen sier), vil forære meg ny utsikt: blålilla skygge i snøen og utsikt til en sju etasjes høyborg av et leilighetskompleks. USBL reklamerer med at det nye komplekset har en solrik beliggenhet.

Solveig Berntsen
Usa

Golden Dome

Forsvarsminister Tore O. Sandvik talte til et fullsatt Oslo Militære Samfund 26. januar. Altinget brakte dagen etter overskriften «Norge kan bidra til å oppfylle Trumps drøm om ‘Golden Dome’», og i saken finnes ingen antydning til innvendinger fra forsvarsministeren mot drømmen om et rakettforsvar på Grønland hvis formål er å skyte ned ballistiske atomraketter fra russiske strategiske ubåter på veg mot USA over Grønland. Ideen minner mistenkelig om Ronald Reagans enda mer ambisiøse Strategic Defense Initiativ (også kalt «Star Wars») i 1983. Prinsippet om terrorbalanse – at ingen part vil starte en atomkrig i frykt for selv å bli utslettet – kan fort forrykkes av planer som dette. Reagan tok til vettet, og startet sammen med Mikhail Gorbatsjov en ny æra i nedrustningens ånd, sterkt symbolisert ved møtet mellom de to i Reykjavik i 1986 med erklæringen «en atomkrig kan ikke vinnes, og må derfor aldri utkjempes».

Alf Harbitz