DebattSpråk

Sjelden god

Den 15. januar er Sylfest Lomheim språkpolitimann i Klassekampen og forteller blant annet at han en gang ble omtalt som «sjelden god foreleser». Lomheim mener det bør hete «en sjelden god foreleser» om meninga er ‘en uvanlig god foreleser’. Men blir det bedre av å sette til en artikkel? Betyr ikke også «en sjelden god foreleser» ‘en foreleser som sjelden er god’? Nå mener også Bokmålsordboka at adverbet «sjelden» kan brukes «forsterkende (med eller uten -t)» til adjektiver. Men adverb bøyes ikke, og «sjelden» er et tidsadverb med betydninga ‘ikke ofte’, for eksempel «Han er sjelden hjemme/syk». Da skulle «sjelden god» bety ‘ikke ofte god’ også i «en sjelden god foreleser», på linje med at «en alltid god foreleser» betyr ‘en foreleser som alltid er god’.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Barnevern

Barnets stemme

Jeg har sett filmen «Fjord» med et blikk mange i debatten ikke har. Som barn vokste jeg opp i et konservativt religiøst miljø, der lydighet og tilgivelse sto sentralt. I dag er jeg familieterapeut i kommunalt barnevern og er styreleder i Landsforeningen for barnevernsbarn. Derfor ser jeg ikke «Fjord» først og fremst som en historie om religion, eller med henblikk på om barnevernet fremstilles riktig eller galt. Jeg ser en historie om makt. Om hva som skjer med barnets stemme når barnet står under de voksnes definisjonsmakt. «Den som elsker sine barn, tukter dem». Uttalelsen traff hardt da jeg så filmen.

Pisa

Begynn på barne­sko­len

Årets Pisa-resultater var sjokkerende. Norske 15-åringer presterer svakere i matematikk og naturfag, stadig flere mangler grunnleggende kompetanse i fagene. For AS Norge er dette alvorlig. Bedrifter mangler allerede ingeniører og teknologer. Samtidig skal vi digitalisere samfunnet, gjennomføre energiomstillingen, bygge infrastruktur og utvikle teknologien vi skal leve av i framtiden. Hvis vi vil forstå hvorfor ungdommen faller fra realfagene, må vi snakke om tiåringene. For frafallet begynner når barn danner seg en oppfatning av at de er «dårlige i matte». Når naturfag går fra å være spørsmål om hvorfor himmelen er blå, hvordan en motor virker og hva kroppen består av, til å bli noe man skal huske til en prøve. Den britiske ASPIRES-forskningen har fulgt unge fra de var ti år og inn i voksenlivet.

Ukraina

Siste skanse

Hvorfor så stor respekt til Zelenskyj? Spør Larysa Schrøder i Klassekampen 15. september. Volodymyr Zelenskyj leder Ukraina, som forsvarer seg på fjerde året etter Russlands invasjon. Han skal lede forsvaret mot en aggressor som ikke bare vil okkupere og utslette Ukraina som land, men også historien, kulturen og språket. Det er altså en eksistensiell kamp Zelenskyj og Ukraina står i. Han skal holde motet oppe hos sine landsmenn, og be dem holde ut nok en vinter. Han må reise på tiggerferd til andre land og be om penger, våpen og utstyr.