DebattSpråk

Sjelden god

Eric Papazian (Kolsås)

Den 15. januar er Sylfest Lomheim språkpolitimann i Klassekampen og forteller blant annet at han en gang ble omtalt som «sjelden god foreleser». Lomheim mener det bør hete «en sjelden god foreleser» om meninga er ‘en uvanlig god foreleser’. Men blir det bedre av å sette til en artikkel? Betyr ikke også «en sjelden god foreleser» ‘en foreleser som sjelden er god’? Nå mener også Bokmålsordboka at adverbet «sjelden» kan brukes «forsterkende (med eller uten -t)» til adjektiver. Men adverb bøyes ikke, og «sjelden» er et tidsadverb med betydninga ‘ikke ofte’, for eksempel «Han er sjelden hjemme/syk». Da skulle «sjelden god» bety ‘ikke ofte god’ også i «en sjelden god foreleser», på linje med at «en alltid god foreleser» betyr ‘en foreleser som alltid er god’.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Klima

Klima­end­ringer tok biene mine

Bildet på telefonen lyser mot meg. Bikubene som står nederst på jordet på Kiserud gård, ellers tørre og trygge, står nå nesten under vann. Jeg, birøkteren, er langt unna. Klimaendringene er allerede her, og vil øke i styrke fremover. Senhøsten 2025 skrev Norsk klimaservicesenter om hvilket klima vi vil få frem til 2100. Det er ikke lystig lesing. Temperaturøkning på 3,4 grader og elleve prosent mer nedbør, hovedsakelig i form av mer regn.

Markus Lohne Hustad
Rødt

Partiet er underlagt stortings­gruppa

I et innlegg 14. april skriver Ronny Kjelsberg at stortingsgruppa er underlagt partiet i Rødt. Dette er sant, på papiret. I realiteten blir politikken ofte i stor grad utforma i stortingsgruppa før resten av partiet godkjenner det, med liten påvirkningsevne. Ta for eksempel prinsippet om at Rødt ikke skal gå inn i regjering for å administrere kapitalismen. Dette står skrevet ned i prinsipprogrammet, vedtatt på landsmøtet.

Arne Eikre
Helse

Vi rigger for fremtiden

Vår felles helsetjeneste må fornyes og forsterkes for å forbli folks førstevalg. Da er digitale tjenester hos fastlegen et nødvendig grep. Velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har. Det betyr også en modernisering av fastlegeordningen, som øker tilgjengelighet og gir fastleger mulighet til å være mer fleksible i møte med sine pasienter. På få år har vi styrket fastlegeordningen med over én milliard kroner – og sørget for at langt flere enn før har en fastlege å gå til. Bare de siste tre årene har vi rekruttert rekordmange nye fastleger, og halvert andelen nordmenn uten fastlege, fra over fire prosent til to prosent. For å rigge fastlegeordningen på lang sikt, holder det likevel ikke med økte midler, bedre rekruttering og bedre fastlegedekning. I 2026 er folk mer digitale. De forventer at helsetjenestene også er digitale. I Klassekampen 14. april kritiserer Vegard von Wachenfeldt og Amir David Arden at vi har innført et krav om at alle fastleger skal tilby konsultasjoner via video, tekst og telefon. Det er fastlegen som kjenner sine pasienter best. Og alle som vil, kan fremdeles møte fastlegen sin på kontoret.

Jan Christian Vestre