DebattSpråk

Sjelden god

Eric Papazian (Kolsås)

Den 15. januar er Sylfest Lomheim språkpolitimann i Klassekampen og forteller blant annet at han en gang ble omtalt som «sjelden god foreleser». Lomheim mener det bør hete «en sjelden god foreleser» om meninga er ‘en uvanlig god foreleser’. Men blir det bedre av å sette til en artikkel? Betyr ikke også «en sjelden god foreleser» ‘en foreleser som sjelden er god’? Nå mener også Bokmålsordboka at adverbet «sjelden» kan brukes «forsterkende (med eller uten -t)» til adjektiver. Men adverb bøyes ikke, og «sjelden» er et tidsadverb med betydninga ‘ikke ofte’, for eksempel «Han er sjelden hjemme/syk». Da skulle «sjelden god» bety ‘ikke ofte god’ også i «en sjelden god foreleser», på linje med at «en alltid god foreleser» betyr ‘en foreleser som alltid er god’.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Den internasjonale straffedomstolen

Seier mot sanksjoner

Mens USA med full kraft angriper Den internasjonale straffedomstolen, ICC, og vår regjering svikter, har organisasjonene DAWN og Taxpayers Alliance Against Genocide (TAAG) så langt fått medhold i en føderal domstol i New York i sin sak mot USAs ICC-sanksjoner. Domstolen har midlertidig forbudt amerikanske myndigheter å straffe organisasjonene for å sende bevismateriale til ICC eller samarbeide med sanksjonerte palestinske grupper og FNs spesialrapportør Francesca Albanese. Kjennelsen setter grenser for presidentmakten. Den slår fast at sanksjonene sannsynligvis krenker organisasjonenes grunnlovsfestede ytringsfrihet. Og beskytter deres adgang til å samarbeide med ICC. Et godt tegn, på at amerikanske domstoler fortsatt kan sette grenser for myndighetenes angrep på internasjonal rettsforfølgelse. Domstolen satte ikke hele sanksjonsordningen til side. Men den midlertidige avgjørelsen er så vel prinsipielt som praktisk en viktig seier for ytringsfrihet, rettssikkerhet og kampen mot straffrihet.

Jan Borgen
Oljefondet

Elendig sikker­hets­po­litikk

I Klassekampen 17. oktober viser Oslo Arbeiderparti sitt sanne ansikt. Hvilken side av Arbeiderpartiet som vinner frem i sikkerhetspolitikken i årene som kommer, bør bekymre det norske folk. Den dagen Stoltenbergs trer ut av norsk politikk, kan en demning i Arbeiderpartiet sprekke. Venstresiden i Ap, som er sterkt representert i Oslo, bør holdes så langt som overhodet mulig unna Norges sikkerhetspolitikk. Atomvåpenparaplyen i Nato er, lik det eller ikke, en essensiell del av vår sikkerhet. Er det ikke da merkelig, og feigt, å fordømme investeringer i den samme teknologien? En sterk forsvarsindustri blant Norges allierte er avgjørende for vår sikkerhet. Marthe Scharning Lund sier at «verden trenger ikke et nytt atomvåpenkappløp» og at vi ikke kan «investere i vår egen utslettelse».

Ingeborg Tennes
Klima

Uansvarlig av Vassnes

Bjørn Vassnes stiller i Klassekampen 15. oktober spørsmål om det grønne skiftet er et blindspor. Eirik Skattum har skrevet en god kommentar 19. oktober med spesiell vekt på utviklingen i India og Kina. Jeg er enig hans kritikk, men har noe å legge til. Administrerende direktør i Det internasjonale energibyrået, Fatih Birol, hevder det motsatte av Vassnes. I FN i september sa han at i mange år har vi hatt tre muligheter når vi skulle velge energi: Best mulig energisikkerhet, den økonomisk gunstigste eller den reneste energien? Nå for første gang, kan en vi væres nærme å oppnå alle målene med ett valg. Vassnes gjør seg til talsmann for befolkningen i fattige land og mener de trenger fossil energi.

Hans Martin Seip