DebattSpråk

Sjelden god

Eric Papazian (Kolsås)

Den 15. januar er Sylfest Lomheim språkpolitimann i Klassekampen og forteller blant annet at han en gang ble omtalt som «sjelden god foreleser». Lomheim mener det bør hete «en sjelden god foreleser» om meninga er ‘en uvanlig god foreleser’. Men blir det bedre av å sette til en artikkel? Betyr ikke også «en sjelden god foreleser» ‘en foreleser som sjelden er god’? Nå mener også Bokmålsordboka at adverbet «sjelden» kan brukes «forsterkende (med eller uten -t)» til adjektiver. Men adverb bøyes ikke, og «sjelden» er et tidsadverb med betydninga ‘ikke ofte’, for eksempel «Han er sjelden hjemme/syk». Da skulle «sjelden god» bety ‘ikke ofte god’ også i «en sjelden god foreleser», på linje med at «en alltid god foreleser» betyr ‘en foreleser som alltid er god’.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kjernekraft

Drømmen om kjerne­kraft, femten år etter Fukushima

Da Norsk Nukleær Dekommisjonering forhandlet kjøp av tomten til Norske Skog 27. februar, sa ordfører Fredrik Holm til Dagsrevyen: Nå blir det flere arbeidsplasser i Halden. Det føltes som et déjà vu. Dette skjedde også i Fukushima, min hjemby, som fikk kjernekraftanlegg for 60 år siden. Fukushima er en vakker by, med vulkaner, innsjøer og fine strender. Mange levde av fiske, jordbruk og skogbruk. Det var lite industri og mangel på arbeidsplasser.

Mika Mayumi
Språk

Fornors­kings­po­litikk

Bjørn Ivar Fyksen etterlyser i ein kommentar 7. mars fornorsking. Eg må seia eg er langt på veg einig. Det er lett å bli lei av all den engelskpåverka ordlegginga for tida. Men eg stussar òg litt. Er det ikkje ironisk at fornorskaren Fyksen skriv innlegget sitt på eit språk som i grunnen er dansk, men som opp gjennom åra har fått ein norsk let? Som vi alle lærer i norskfaget på skolen, er jo opphavet til det vi kallar norsk bokmål den norske uttala av dansk i byane på slutten av 1800-talet. Norske ord og i nokon mon norsk grammatikk vart lagt oppå den norske uttala av dansken, og dette vart av mange oppfatta som norsk i like stor grad som dei nederva norske dialektane. Kjem ein ikkje like langt når ein lånar ord og grammatikk frå eit germansk språk – engelsk – til språket som er ord og grammatikk frå norsk lagt oppå skroget til det germanske språket dansk. Særnorske språkdrag, der norsken altså skil seg frå nabospråka, er på vikande front.

Anton Bremseth
Kommunisme

Din tanke er fri

Børre Werner (9. mars) er forskrekket over at åtte prosent av nordmenn støtter Rødt, et kommunistisk parti. Videre setter han spørsmålstegn ved den norske fellesskolens påstått manglende undervisning om Stalins terror og kommunismens mange ofre. Selv er jeg spørrende til Werners kjennskap til skolen, kommunismen og partiet Rødt. At historieundervisningen i skolen ikke tar for seg Stalins terror, er direkte feil. Det samme gjelder de mange titalls millionene som døde under Mao Zedong. Dette er temaer som blir dekket gjentatte ganger, både på ungdomsskolen og på videregående.

Fredrik Hoff Saltvik