- 29. september mottok EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen en e-post fra danske Lars Fruergaard Jørgensen, toppsjef i legemiddelgiganten Novo Nordisk.
Toppsjefen kommer med en klar advarsel til EU-presidenten.
«Slik saken står, gjelder fortsatt min dype bekymring som jeg delte med deg den 14. september, at ‘vi vil bli tvunget til å stanse farmasøytisk produksjon i Europa’. Jeg vil bli glad om det skulle vise seg at jeg tar feil.»
Jørgensen er ingen hvem som helst i europeisk legemiddelindustri. I tillegg til direktørjobben i Novo Nordisk er han president i legemiddelindustriens felleseuropeiske bransjeorganisasjon EFPIA.
Novo Nordisk har de siste årene vokst til å bli Nordens største selskap i markedsverdi. Det skyldes ikke minst utviklingen av slankemedisiner som Wegovy og Ozempic.
Stor lobbymotstand
E-posten fra Novo Nordisk-sjefen har blitt avdekket i et omfattende gravejournalistisk arbeid i 26 land, hvor Klassekampen er eneste norske deltaker. Materialet er hentet fra en dokumentlekkasje og et massivt antall innsynsbegjæringer. Prosjektet avdekker en lobbykampanje med ett mål: Å begrense miljøtiltak Norge har foreslått i EU sammen med de fire medlemslandene Tyskland, Nederland, Danmark og Sverige.
Miljøtiltakene handler om Pfas, ofte kalt evighetskjemikalier. Disse utgjør et miljøproblem som påvirker dyreliv og menneskers helse. Pfas-forurensing er grunnen til at folk som bor nær Flesland flyplass i Bergen, ikke kan drikke vann fra brønnene sine og at innbyggerne i Dordrecht i Nederland ikke kan spise egg fra lokale høner. Kjemikaliene akkumuleres i næringskjeden og brytes ikke ned på tusenvis av år.
Norge har sammen med de fire EU-landene foreslått universelle restriksjoner mot slike kjemikalier. Skal man begrense spredningen effektivt, mener landene, er det klokere å begrense alle Pfas-forbindelser framfor å saksbehandle hvert enkelt av de mer enn 10.000 stoffene i Pfas-familien.
Krever unntak
Klassekampen har spurt Novo Nordisk hva slags tilpasninger eller unntak de trenger for å fortsette produksjonen i Europa og hvor de vurderer å flagge ut. Selskapets talsperson Tove Iren Spissøy Gerhardsen svarer ikke på spørsmålene og viser i stedet til bransjeorganisasjonen EFPIA.
Overfor EU-president Ursula von der Leyen advarer Novo Nordisk om at et Pfas-forbud vil ramme økonomien og folkehelsa i Europa hardt.
«Pfas-restriksjonene vil ha alvorlige konsekvenser for helsa til pasienter i Europa og utenfor Europa og dessuten for Europas konkurranseevne, for det indre markedet, for innovasjonen og den generelle handelsbalansen», heter det i et av vedleggene til e-posten.
Den europeiske bransjeorganisasjonen for legemiddelindustrien EFPIA mener produksjon av 600 medisiner i Europa vil kunne bli rammet av miljøtiltakene.
Generalsekretær Nathalia Moll i bransjeorganisasjonen skriver til Klassekampen at legemiddelindustrien er nødt til å få unntak fra restriksjoner.
«Noen Pfas er nødvendige for å produsere medisiner, og derfor er det essensielt med unntak fra forbudet.»
Hun skriver også at organisasjonen «vil fortsette å arbeide for å øke kunnskapen om Pfas i farmasøytisk sektor og vil fortsette arbeidet med å evaluere bruken av Pfas i arbeidet for en bærekraftig framtid».
Lang historie
Pfas-stoffer ble tatt i bruk i industrien på 1930-tallet, da teflon ble oppdaget. Da stoffene ble innført i dagliglivet vårt, visste man lite om konsekvensene. Fordelene var åpenbare: Teflonstekepanna gjorde det lettere å lage mat, Gore-Tex tøy holdt oss tørre. Industrien tok stoffene i bruk til beskyttelse av innsida i rør og i bekjempelse av brann. Mer enn 10.000 ulike forbindelser utgjør i dag «familietreet» Pfas.
I dag vet vi langt mer om ulempene. Noen Pfas-forbindelser anses som kreftframkallende, andre er klassifisert som mulig kreftframkallende. Forstyrrelse av immunforsvaret, økt levervekt og nedsatt fertilitet er andre stikkord som gjør at fagfolk tar til orde for å begrense bruken av stoffene mest mulig.
Aktiv rolle
I regelverket som er under utvikling i EU, legges det opp til at det gjøres en del unntak innen eksempelvis medisinsk produksjon og forsvarssektoren. For enkelte bruksområder, som medisinske implantater, er det foreslått overgangsperioder på opptil tolv år. Men for bruk av Pfas i regntøy og stekepanner (teflon) er det snart slutt, om prosessen i EU fortsetter.
Da EUs kjemikaliebyrå Echa hadde på høring sin tiltaksplan mot mikroplast, kom det om lag 500 svar. Når evighetskjemikaliene Pfas foreslås faset ut, kom det inn 5642 kommentarer. Det gir mer enn hundre tusen sider å lese, og prosessen går sakte framover.
Cefic, en sammenslutning av kjemikalieprodusenter i Europa, har drevet intens lobbyvirksomhet for å bremse prosessen. Mange av kommentarene er klipp- og lim fra deres materiale. Andre viktige lobbyister er bransjeorganisasjonen for batteriprodusenter Recharge, medisinprodusentenes sammenslutning EFPIA og store produsenter av kjemikalier som Chemours.
Lobbyistene krever «klarhet» av politikerne. I mange av innspillene bagatelliseres konsekvensene av forurensningen, mens konsekvensene av miljøtiltakene beskrives som katastrofale.
I tillegg til lobbyhenvendelsene kommer det mange brev som er en del av en høringsprosess. En av de som har jobbet med å se på dokumentasjonen som da sendes inn, er Audun Heggelund, fagdirektør i miljøgiftseksjonen i Miljødirektoratet.
– De siste årene er det informasjon sendt inn til internasjonale, offentlige høringer av reguleringsforslaget som har blitt gjennomgått og analysert. I tillegg til disse konkrete bruksområdene har vi vært involvert i mange av de kjemiske vurderingene som ligger til grunn for forslaget og vurdering og beskrivelse av stoffenes stabilitet i miljøet, sier han.
Langskip og karbonlagring
I det mangfoldige «familietreet» av kjemikalier som berøres av endringene EU diskuterer, finnes PVDF, som brukes i overflatebehandling av rør i olje- og gassindustrien. PVDF er viktig i «Langskip» – et norsk prestisjeprosjekt for fangst og lagring av CO₂.
Det jobbes bredt med utvikling av både alternative kjemikalier og alternative måter å produsere stoffer på. Det franske firmaet Arkema møtte Miljødirektoratet i 2021, og referatet fra dette møtet er blant dokumentene vi har fått innsyn i. Her kommer det fram at Arkema har utviklet en metode for å produsere PVDF som er fri for fluorforbindelser, og at de allerede lager mesteparten av dette produktet fluorfritt.
Dokumentasjon av slike endringer er viktig for å forstå om det er mulig å finne gode alternativer slik at viktige prosjekter for samfunnet ikke blir stanset av forbudet og for å skjønne hvor lange overgangsperioder ulike sektorer trenger.
Arkema har ikke svart på Klassekampens spørsmål om intervju.
Hans Peter Heinrich Arp ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) er en forsker som har jobbet mye med hvordan evighets-kjemikalier som Pfas påvirker naturen.
«Vi vil bli tvunget til å stanse farmasøytisk produksjon i Europa.»
— Lars Fruergaard Jørgensen, konsernsjef i Novo Nordisk i en e-post til EU-president Ursula von der Leyen
– PVDF er interessant. Dersom man i den pågående prosessen nå enes om at PVDF er nødvendig, så må målet være å garantere at PVDF kan lages uten utslipp av Pfas. Det kan nok la seg gjøre, og så må man diskutere hvor lang tid industrien eventuelt skal få på seg til å dokumentere det, sier Arp.
Chemours, Northvolt og Tesla
Novo Nordisk-toppen er langt fra den eneste næringslivslederen som advarer. Det amerikanske selskapet Chemours skriver at «fluoropolymerer muliggjør teknologi og innovasjon i nesten alle europeiske industrier, fra rein energi til halvledere og batterier, til transport og helse, og de har vist seg å ikke utgjøre en risiko for menneskers liv og helse».
I et annet dokument skriver Chemours, som er en viktig leverandør innenfor hydrogenproduksjon, at de vil kunne tape en milliard euro årlig i den sektoren, og at Pfas-forbudet vil være skadelig for EUs grønne omstilling.
«Pfas-industrien har lykkes ganske bra så langt med sitt lobbyarbeid.»
— Vicky Cann, Corporate Europe Observatory
Den kriserammede svenske produsenten av bilbatterier, Northvolt, slår på stortromma i et dokument forberedt av konsulentselskapet Eppa. De skriver at miljøtiltakene som er foreslått truer hele den europeiske bilbransjen, som står for 14 millioner arbeidsplasser og representerer 7 prosent av EUs samlede BNP. Det er Pfas i alle batteriene Northvolt produserer, ifølge dem selv. En lignende advarsel kommer fra Tesla, som skriver:
«Forslaget om Pfas-restriksjoner i sin nåværende form, uten unntak for Pfas brukt i litiumionbattericelle-produksjon, vil utradere batteriindustriens mulighet til å produsere litiumbattericeller.»
En viktig del av graveprosjektet The Forever Lobbying Project har vært å ettergå påstandene om at det ikke finnes alternativer til Pfas. I mange tilfeller er disse påstandene ikke støttet av dokumentasjon som viser hvilke alternativer som har blitt vurdert. Lenken i faktaboksen gir en detaljert innføring i gravearbeidet.
Lobbyistene blir hørt
Mye kan tyde på at lobbyistenes innsats virker. Organisasjonen Corporate Europe Observatory lanserer i dag rapporten «Chemical reaction», hvor de vurderer metodene som er brukt av industrien for å påvirke beslutningsprosessen I EU. Rapportforfatter Vicky Cann sier til Klassekampen:
– Pfas-industrien har lykkes ganske bra så langt med sitt lobbyarbeid og blir hørt til topps i EU-kommisjonen. Det er ikke for seint å forandre situasjonen og for EU-kommisjonen til å gå inn for et mer omfattende forbud mot Pfas som prioriterer helse og miljø framfor profitt. Men vi kan ende opp med Pfas-restriksjoner mot forbruksprodukter, samtidig som bruk i industrielle prosesser fortsetter. Da vil vi ha mistet en god mulighet, og Pfas-kranen vil fortsette å renne.
