I boken «Uskyldighetens museum» skriver den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk at «virkelige museer er steder hvor tid forvandles til rom.» Et museum for populærmusikk er neppe noe unntak. Hos Popsenteret i Oslo har du bokstavelig talt kunnet legge ut på en tidsvandring, som bukter og vrir seg over tre etasjer. Her starter vi rett før Norge blir en selvstendig nasjon, og ender opp i vår egen samtid. Musikk er ledetråd og veiviser, gjennom et stadig skiftende flettverk av moter og musikkstiler, motkultur og kommersielle suksesser.
Er det fortsatt mulig å redde Popsenteret?
Prisen for popen
