EssayKunst

Kan det forsvares å ta livet av et barn?

Christian Skredsvigs «Menneskesønnen» er tilsyne­latende idyllisk. Men maleriet gjenspeiler kunstnerens fortvilende opplevelse i Paris for 140 år siden.

Bjørnar Hassel og Erik Sætre
Aktiv dødshjelp: Christian Skredsvig (1854–1924) klaget over at kritikerne ikke forsto maleriet «Menneskesønnen», men drapet på hans 19 måneder gamle datter ble ikke offentlig kjent før over 100 år senere og er ikke satt i forbindelse med maleriet før helt nylig. Foto: Børre Høstland, NasjonalmuseetAktiv dødshjelp: Christian Skredsvig (1854–1924) klaget over at kritikerne ikke forsto maleriet «Menneskesønnen», men drapet på hans 19 måneder gamle datter ble ikke offentlig kjent før over 100 år senere og er ikke satt i forbindelse med maleriet før helt nylig. Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

Etter å ha vunnet gullmedaljen ved Høstutstillingen i Paris i 1881 ble husmannssønnen Christian Skredsvig (1854–1924) fra Modum gift med rikmannsdatteren Maggie Plahte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kunst

Kunst

Bilder mellom bøkene

Deichman Bjørvika viser også kunst. I høst er hoved­biblioteket særlig rikt på stadig skiftende visuelle bidrag.

Kunst

Munch på tegne­lof­tet

Ved hjelp av kunstig intelligens har Munchmuseet laget dataspill av tegningene til Edvard Munch. Har det noe for seg, eller er det en gimmick?

Anmeldelse

I dyrenes rike

Lillebet Foss’ kunst og liv var begge alt annet enn gjennomsnittlige.