EssayKunst

Kan det forsvares å ta livet av et barn?

Christian Skredsvigs «Menneskesønnen» er tilsyne­latende idyllisk. Men maleriet gjenspeiler kunstnerens fortvilende opplevelse i Paris for 140 år siden.

Bjørnar Hassel og Erik Sætre
Aktiv dødshjelp: Christian Skredsvig (1854–1924) klaget over at kritikerne ikke forsto maleriet «Menneskesønnen», men drapet på hans 19 måneder gamle datter ble ikke offentlig kjent før over 100 år senere og er ikke satt i forbindelse med maleriet før helt nylig. Foto: Børre Høstland, NasjonalmuseetAktiv dødshjelp: Christian Skredsvig (1854–1924) klaget over at kritikerne ikke forsto maleriet «Menneskesønnen», men drapet på hans 19 måneder gamle datter ble ikke offentlig kjent før over 100 år senere og er ikke satt i forbindelse med maleriet før helt nylig. Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

Etter å ha vunnet gullmedaljen ved Høstutstillingen i Paris i 1881 ble husmannssønnen Christian Skredsvig (1854–1924) fra Modum gift med rikmannsdatteren Maggie Plahte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kunst

Kunst

Slik har Kunst-Norge forholdt seg til Gaza

Nasjonalmuseet har fått refs for ikke å markere Gaza-krigen. Andre museer har valgt annerledes.

Anmeldelse

Goavve-Geabbil

Marét Ánne Sara har fått et av samtidskunstens mest prestisjefulle oppdrag, men serverer snille dekorasjoner på Tate Modern.

Kunst

Ber om at sørge­tep­pet får bli

«Ta teppet ned!» lød slagordet mot et israelsk verk på Nasjonalmuseet. – Dette er ikke en landskamp, sier kunstner Håvard Homstvedt.