Det er av og til lett å tenke at søsknene Øyehaug har monopol på rar litteratur i Norge – all kudos til dem! Men i underskogene finnes det snåle utstikkere, og når jeg leser Vegard Sæterens fjerde bok, «Terrenget», slår det meg gjentatte ganger hvor, ja, rar denne boka er. Men det er en rarhet som er distinkt annerledes enn øyehaugenes meta-spillopper, enn Kenneth Moes psykedeliske allegorier eller Maia Siverts punchline-surrealisme. Nei, det som klinger gjennom nøtta mens jeg leser, er et enkelt navn, igjen og igjen: Beckett … Beckett … Beckett …
Samuel Becketts spøkelse vinker i kulissene i Vegard Sæterens nye roman.
Gå! Vekk!
