Året er 1956, dagen er 24. mai, og på en liten scene i det eksklusive teateret Kursaal i Lugano i Sveits står Lys Assia i en mørk aftenkjole og synger. Med uttrykksfull stemme framfører hun den nyskrevne kjærlighetsballaden «Refrain» på klassisk 1950-tallsmanér. Scenen er dekorert med delikate blomsteroppsatser, og i bakgrunnen står en liten gutt i kortbukser – tilsynelatende uten andre oppgaver enn å holde en diger blomsterbukett.
Søken etter en felles europeisk drøm la grunnlaget for Eurovision. Nå er vi igjen avhengig av å samle kontinentet.
Europavisjonen som forsvant
