DebattHelse

Svar til Bekkemellem

Bjørn Hofmann (Professor, UiO)

I Klassekampen 16. desember viser jeg med et helt konkret eksempel hvordan privat helseforsikring gir dårligere kvalitet på helsetjenester, påfører pasienter unødig uro og overbehandling, gir lengre ventetider og fungerer som en urettferdig bakdør inn i den offentlige helsetjenesten. Istedenfor å drøfte problemene som jeg løfter frem, kommer Karita Bekkemellem 21. desember med generelle utsagn om at private trengs for å få ned ventetider og gi folk valgfrihet i et liberalt demokrati. Det er forståelig at Bekkemellem, som administrerende direktør i NHOs forening for helsenæringer, må ut og forsvare privat helseforsikring, men at hun ikke kan drøfte konkrete problemer med ordningen, er overraskende. Rapporten hun viser til, tar heller ikke opp de påviselige problemene. Her mangler både viktig innsikt og gode argumenter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Usa

Fair fight?

Gisle Selnes og Eirik Løkke har hatt ein passiar om blant annet «rigginga» av nominasjonsvalet til demokratane i 2016. Etter litt feilsitering kulminerer Løkke med å seia at han ikkje «finner overbevisende dokumentasjon på, er at de lyktes med å manipulere velgerne til fordel for Clinton og dermed påvirket utfallet i avgjørende grad.» Det er interessant å dra dette som hovudkonklusjon. Valforsking vil veldig sjeldan hevda at den eine eller andre faktoren åleine er avgjerande. Eg vil seia at ei relevant tolking av at «DNS rigga valkampen til fordel for Clinton» må vera at «DNC greip inn i valet til fordel for Clinton på ein utilbørleg måte, i strid med ideal om eit fritt og rettvist val». Og dette synest dokumentert bortanfor all tvil. Løkke sitt «krav» til å måtta påvisa at dette «avgjorde» valet er umogleg å oppfylla uansett utan å vera inne i hovudet til millionar av veljarar. Argumentet synest å vera: «Det er lite interessant om nokon juksa, dersom ein ikkje kan påvisa at dette var avgjerande for utfallet.» Eit slikt nivå på krava ville skapa spennande tilstandar om det vart lagt til grunn. I media syntest det som gitt at Hillary skulle vinna.

Gaute Lund
Ukraina

Når bøker brenner

Tall gjør ikke alltid inntrykk. Men noen ganger er de så store at de blir et bilde. I løpet av de siste to månedene ble rundt ti millioner bøker ødelagt og brent i presise russiske angrep mot ukrainske forlag og trykkeriinfrastruktur, ifølge tall fra Det ukrainske bokinstituttet. Det tilsvarer omtrent hele det norske boksalget i 2025 (ifølge tall fra Bokhandlerforeningen ble det solgt 7,9 millioner papirbøker i Norge i løpet av året). Noen bruker ordet «bibliocide». IPA (den internasjonale forleggerorganisasjonen) har fordømt angrepene og gått ut med en appell om internasjonal støtte til de ukrainske forlagene. Noen forholder seg tause.

Yuliya Pidlisna
Eldreomsorg

Fakta­re­sistent byråd

I Klassekampen 22. august gir Jon Reidar Øyan, Aps medlem i Oslos helse- og sosialutvalg, et konkret innblikk i byrådets unnvikende håndtering av de pårørendes alarmerende opplysninger om uverdige forhold ved Uranienborghjemmet sykehjem, drevet av Smartlegen. Selv har jeg fulgt helse- og sosialutvalgets møter på tv, og sett hvordan helsebyråd Oluf Ulseth avviser dokumenterte fakta og hevder at driften er forsvarlig. Han hevder sågar at innført digitalt tilsyn bedrer pasientsikkerheten, når det opplyses i et møte om en beboer som har ligget seks timer i urin og avføring uten tilsyn. Situasjonen blir ikke bedre når også Sykehjemsetaten er med på å bagatellisere problemene. Ifølge helsebyråden er Sykehjemsetaten hans kilde når han hevder at driften ved Uranienborghjemmet er forsvarlig. Han har ingen egen oppfatning. Vi trenger mer offentlighet om hvordan sykehjem administreres og drives i Oslo. Som tidligere medlem av Det sentrale eldreråd har jeg fulgt problemene i eldreomsorgen på nært hold i mange år. Privatisering av sykehjem skjer via anbudskonkurranse.

Tore Nyseter