DebattIsrael og palestina

En hyllest til Jimmy Carter

PALESTINAVENN: Jimmy Carter på besøk i Ramallah i 2008. FOTO: ABBAS MOMANI, NTB/AFPPALESTINAVENN: Jimmy Carter på besøk i Ramallah i 2008. FOTO: ABBAS MOMANI, NTB/AFP

Jimmy Carter, president i USA fra 1976 til 1980, døde 29. desember, i en alder av 100. Han forsøkte å drive praktisk politikk basert på et fundament av verdier og moral. Han var opptatt av medmenneskelighet, anstendighet og vanlige folks rettigheter. I motsetning til sine mer «realpolitiske» presidentkolleger, før og etter, anvendte han bevisst i sin utenrikspolitiske tilnærming menneskerettslige prinsipper med tro på en internasjonal rettsorden. Her hadde han nok fått strykkarakter av professor Janne Haaland Matlary og Civita-debattantene Skjalg Stokke Hougen og Torkel Brekke, basert på de standarder disse brukte i sin krasse kritikk av utenriksminister Espen Barth Eides «moralske» og «naive» utenrikspolitikk (Klassekampen 27. og 28. november). Jeg er likevel ganske sikker på at Jimmy Carters linje, om den hadde fått råde, ville tjent både verdensfreden og respekten for folkeretten mye bedre enn det vi har erfart gjennom USAs «realpolitiske» og «seg selv nok» politikk på den globale arena siden Carters tid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kryptovaluta

Bitcoin er alle verdens krimi­nelles beste venn

Svein Ølnes har rett i at bitcoin er primært et ideologisk verktøy. Alle som har hørt en «bitcoin-bro» legge ut om «fiatpenger» vet det. Mer oppsiktsvekkende var påstanden om at bitcoin «gjer korrupsjon vanskeleg». For ingen moderne teknologi har vært til mer hjelp for de kriminelle bransjene enn kryptovaluta. Selv ikke «burnerphones». Rett nok er de ikke alle like, og bitcoin er, som Ølnes hevder, forholdsvis åpen. Men det finnes kryptomiksere som gjør bitcointransaksjoner langt vanskeligere å spore enn den åpne blokkjeden kanskje kan få en til å tro. Langt viktigere er likevel at bitcoin er via kryptofond og derivater fundamentet for hele krypto-økonomien.

Russland

Trenger Pomor- festivalen et navne­skif­te?

Klassekampen hadde 24. juli et oppslag om Pomorfestivalen i Vardø, der hovedsaken er ordfører Tor-Erik Labahås stadig uttalte mening at navnet på festivalen må endres. Ordet «pomor», må fjernes, fordi det markerer og feirer handelsforbindelsene mellom Vardø og Russland gjennom mer enn 150 år fram til den russiske revolusjonen i 1917. «Pomor» er benevnelsen på folk som bor ved havet. Ordføreren og de som mener som han, framholder at å beholde navnet bidrar til å legitimere Russlands avskyelige krig i Ukraina. Oppslaget i Klassekampen viser også til partisanhistorien fra andre verdenskrig, der nordmenn sammen med russere kjempet mot den tyske krigføringen på den nordligste kysten av Norge.

Terrorisme

Klasse­kam­pens ledere fremstår som en parodi

I Klassekampens leder 29. juli får jeg kritikk for å hevde at venstresiden, direkte eller indirekte, lider av berøringsangst i møte med islamistisk terror. Bakgrunnen er min Facebook-status der jeg mente flere politikere unnlot å nevne konteksten og bakgrunnen for angrepet som fant sted i Berlin. Flere politikere har i etterkant ment at de først og fremst unnlot å spekulere i motivasjon kort tid etter angrepet. En av dem er Tonje Brenna, som i etterkant har vært forbilledlig klar og tydelig i sine uttalelser. Likevel må man nesten trekke på smilebåndet av Klassekampens reaksjon. For hva skrev avisen på lederplass kort tid etter angrepet? I avisens første lederkommentar etter angrepet, presterer altså Klassekampen å skrive en hel lederartikkel uten å nevne islamisme, ideologi eller bakgrunnen for angrepet. Verken ved navn, eller indirekte.