DebattIsrael og palestina

En hyllest til Jimmy Carter

PALESTINAVENN: Jimmy Carter på besøk i Ramallah i 2008. FOTO: ABBAS MOMANI, NTB/AFPPALESTINAVENN: Jimmy Carter på besøk i Ramallah i 2008. FOTO: ABBAS MOMANI, NTB/AFP

Jimmy Carter, president i USA fra 1976 til 1980, døde 29. desember, i en alder av 100. Han forsøkte å drive praktisk politikk basert på et fundament av verdier og moral. Han var opptatt av medmenneskelighet, anstendighet og vanlige folks rettigheter. I motsetning til sine mer «realpolitiske» presidentkolleger, før og etter, anvendte han bevisst i sin utenrikspolitiske tilnærming menneskerettslige prinsipper med tro på en internasjonal rettsorden. Her hadde han nok fått strykkarakter av professor Janne Haaland Matlary og Civita-debattantene Skjalg Stokke Hougen og Torkel Brekke, basert på de standarder disse brukte i sin krasse kritikk av utenriksminister Espen Barth Eides «moralske» og «naive» utenrikspolitikk (Klassekampen 27. og 28. november). Jeg er likevel ganske sikker på at Jimmy Carters linje, om den hadde fått råde, ville tjent både verdensfreden og respekten for folkeretten mye bedre enn det vi har erfart gjennom USAs «realpolitiske» og «seg selv nok» politikk på den globale arena siden Carters tid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Klima og miljø

Nei til olje i arktis

Denne uken er det duket for FNs naturtoppmøte COP17 i Armenia. Her vil Norge trolig holde en vakker tale om viktigheten av å ta vare på vår sårbare natur. Men på hjemmebane skjer det stikk motsatte. Her fortsetter regjeringen sin aggressive oljepolitikk og deler ut stadig nye letelisenser i våre aller mest sårbare og verdifulle havområder i nord – ved iskantsonen, nær kysten og i viktige fiskeri- og sjøfuglområder nord for polarsirkelen. Områder som sårt trenger vern. Klimaendringer legger allerede et stort press på dyrelivet i Arktis.

Rødt

Svar til Lars Borgersrud

Lars Borgersrud skriv 21. oktober om Raudt Oslo sitt nominasjonsmøte. Han trekk fram mangelen på debatt om Ukraina, og skildrar song frå unge medlemar som ei «markering mot Raudt». Som fylkeslaget si øvste leiing ser me oss nøydd til å svara. Borgersrud har rett i at støtte til den ukrainske motstandskampen ikkje tok noko plass i debatten. Detta gjorde heller ikkje anna nasjonal politikk, som til dømes partiet sitt syn på havvind. Snarare var debatten prega av lokalt arbeid for kampen mot skilnads-Oslo.

Statens pensjonsfond utland

Pensjons­fondet skal forvaltes ansvarlig

I Klassekampen 24. oktober kritiserer Hans Petter Graver etikkutvalgets forslag om å endre kjernevåpenkriteriet. Utvalget foreslår å åpne for at Statens pensjonsfond utland kan investere i selskaper i allierte kjernevåpenstater som produserer kjernevåpen eller sentrale komponenter til slike våpen. Graver, som ledet utvalget som foreslo kriteriet i 2003, er også kritisk til argumentene etikkutvalget bygger forslaget på. Det er naturlig at utredningen fra etikkutvalget skaper debatt. I forslaget til statsbudsjett for neste år legges det opp til å bruke over 600 milliarder kroner av avkastningen av fondet. Mer enn hver fjerde krone av statens utgifter til blant annet pensjon, trygd, sykehus, skole, forsvar.