Akkurat nå

Klokka

For noen år tilbake var jeg på en hyggelig sommerfest i nabolaget. En gjeng, som ikke kjente hverandre nevneverdig godt fra før, var samlet rundt et bord med mat og vin. Utover kvelden kom det enda mer vin, og da brennevinsglassene etter hvert dukket opp, ble ekstasen fullkommen. Faktisk ble det hele så gemyttlig at festens mannlige deltakere, meg selv inkludert, omfavnet hverandre i en stor gruppeklem. Dagen derpå var det brått slutt på munterheten. I en opphisset Messenger-tråd kom det fram at en av de mannlige festdeltakerne savnet ei klokke – i prissegmentet rundt 100.000 kroner – og den måtte ha forsvunnet under selskapelighetene. I bestemte vendinger ble alle som deltok på festen bedt om å undersøke egne vesker og lommer.

The strong og silent type

Vaske­ma­skin 2

Så fikk jeg kjøpt ny vaskemaskin, og i tråd med tidsånden ble innkjøpet gjort på nett. Jeg valgte hjemlevering med utpakking og montering. Tidsvinduet på leveringsdagen var riktignok i videste laget, med antatt oppmøte mellom klokka 08.00 og 13.00. Til slutt kom to hyggelige karer som bar vaskemaskinen inn i gangen, men mer gjorde de ikke. På spørsmål om de ikke skulle pakke ut og montere, var svaret at det var det noen andre som skulle gjøre. «Ja vel, når skjer det?», spurte jeg. «Det vet jeg ikke, men vi får håpe at han kommer snart da», sa montøren mens blikket sveipet over berget av skittentøy som hadde hopet seg opp på badet. Denne «noen andre» dukket aldri opp.

The strong og silent type

Vaske­ma­skin 1

Det var bare et spørsmål om tid. Vaskemaskinen hadde haltet lenge, og av og til lagde den ukjente lyder. Lyder som bar bud om forfall og lidelse. Likevel var ikke vaskemaskinens indre organer som sviktet da det en dag sa stopp, men det var selve inngangsporten til herligheten som ga etter. Det vil si låsemekanismen på vaskemaskindøra gikk i stykker. Da er gode råd dyre. Betyr dette at maskinen er ødelagt og må byttes ut med en flunkende ny utgave? Nei, selvsagt ikke.

The strong og silent type