Akkurat nå

Batteri

Konsulenten

Småbarnslivet betyr at man må forholde seg til ditt og datt som trenger nye batterier – fra lomme­lykter som ungene slenger fra seg uten å skru dem av, til radiostyrte biler, bøker med dyrelyder og sanger og mer eller mindre selvkjørende leker. Hvis du trenger CR2032, LR54 eller bare et vanlig AA eller AAA, er batteriboksen vår full, og vi har bitte små skrutrekkere til å åpne alle dingsene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Kong god nok

I et lite og fjellfylt land langt mot nord bodde det en gang en konge. Han var gammel og klok og tro mot sine verdier, men også lun, morsom og åpen. For disse egenskapene var han elsket av sitt folk. De var alle enige om at han var den beste kongen landet kunne ønske seg. Kongen hadde et særlig øye for alle de som ikke var helt som alle andre i kongeriket. Det gjaldt blant annet barn og unge som opplevde mobbing og utenforskap, eller andre som slet med å passe inn på de tusenvis av gårdstun rundt om i det langstrakte landet. At kongen så dem i øynene og anerkjente deres plass i kongeriket, ga også håp for alle andre som følte at det ikke var helt som alle andre.

Ugla

Shopping

Jeg kan ikke se for meg noe verre enn å dra til en storby utelukkende for å gå på shopping. Å vandre retningsløst fra butikk til butikk uten noen annen plan enn å handle for handlingens skyld – der finner du mitt Gomorra. Londons Oxford Street og Regent Street er i så måte være syndens pøl. Der regner det alltid. Og når det ikke regner, holder butikkene likevel åpent for de som skulle ønske at det hadde regnet, siden det tross alt ikke er noe poeng å gå i butikker når det er fint vær. Jeg har ingenting imot målbevisste handleturer. Faktisk kan jeg finne glede i å legge opp en rute med tre til fire butikker som selger produkter jeg av en eller annen grunn har bruk for på et gitt tidspunkt.

Ugla

Der det var i går

Kall det gjerne en overlevelsesstrategi, men jeg har en imponerende evne til å skape system i et sabla rot. Etter at vi flyttet for et par måneder siden, ser det fortsatt ut som om vi akkurat har satt foten innafor døra. Et utrent øye ser nok bare tårn av esker, stabler med usammenhengende objekter, kleshauger som går over i nye kleshauger og et ukjent antall skruer som har det med å dukke opp selv om vi aldri har skrudd opp noe akkurat der. Men der vanlige mennesker ser rot og fordervelse, ser jeg akkurat det jeg trenger når jeg trenger det. Problemet er at ingen andre i husholdningen klarer å lære seg systemet, så jeg må hjelpe dem med hver minste ting. Det gjør i det minste at jeg får enda bedre oversikt. Teipen? Oppi den kurven som balanserer på det lille bordet med skeive bein. Ja, sammen med sykkelhjelmene. Pizzamelet? I skapet under skuffen med navnelapper og plantesakser – ved siden av hjemmestrikka grytekluter og finmaska siler. Det er jo ingen vits i å flytte på ting når jeg husker stedet der jeg fant det sist. Det gjelder bare å legge det tilbake på samme plassen, så har systemet blitt til helt av seg sjøl. Ingen vits i å utarbeide eller planlegge noe som helst. Fjernkontrollen? Oppå pianoet, bak bunadsko-eska med såpebobler i. Mobillader? Ved munnspillet mitt med fire toner i.

Amøbe