DebattØkonomi

Vekst, ulikhet og miljø

Petter Næss (Professor emeritus i by- og regionplanlegging)
ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

I et svar til innlegget mitt (25. november) skriver Jon Naustdalslid (9. desember) at det er «solid empirisk belegg for at økonomisk vekst i den rike delen av verda går saman med reduserte klimautslepp», og at «etter som land vert rikare, tek dei også betre vare på naturen og miljøet». Det første holder ikke hvis man tar med forbruksrelaterte utslipp. De registrerte norske utslippene går for eksempel ned hvis folk erstatter campingferie med bil i Norge med flyturer til Thailand. Avindustrialisering i rike land har også redusert industriutslippene, men til gjengjeld er det store iboende utslipp i importerte varer produsert i Asia.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Historie

Ei preike om fred

Det er tysdag 8. mai 1945. Krigen er over. Norge er fritt. Det er ei preike verdt, ei fridomspreike. Klokka åtte om kvelden står hjelpepresten Bjarne Norheim (39) på preikestolen i Ottestad kyrkje utanfor Hamar. Det skal vera kveldsmesse, kunngjort i all hast. Norheim har arbeidd i heimbygda Ottestad siste krigsåret, etter at han vart utvist av lensmannen i Eidskog, lenger sør i Hedmark fylke.

Olav Norheim
Gaza

Som Auschwitz

«Hele Gazastripen må tømmes. Jevnes med jorden. Gjøres om til et museum som likner Auschwitz. Så kan hele verden se hva Israel er i stand til», sa ordføreren i den israelske byen Metula, David Azoulai, i desember 2023, ifølge The Times of Israel. Azoulai får det som han vil – bortsett fra at Auschwitz-museet fordømte uttalelsene som støtte til terrorisme. Der går altså grensen. Kanskje?.

Jan Borgen
Historie

Berø­ringsangsten

Den 5. mai 1945, bare tre dager før Tyskland kapitulerte, ble tre sovjetiske krigsfanger henrettet på Øvre Jegersberg nær Gimlemoen i Kristiansand. Bestialiteten blant de tyske gestapistene varte til siste minutt innen klokka slo for naziregimet i Berlin for 80 år siden. Den fremste representanten for den nådeløse holdning som rådde mot de sovjetiske krigsfangene var gestapisten Paul Glomb og hans overordnede Rudolf Kerner ved tortursenteret Statsarkivet – som nå er Arkivet, senter for fred og menneskerettigheter. Høsten 1945 ble likene av 36 russere og en polakk gravd opp på Bragdøya. I ettertid har man kommet fram til at det kan være opp mot 50 sovjetiske ofre for nazistene bare i Kristiansand. Alle ble henrettet med nakkeskudd. For disse ugjerningene ble Glomb og Kerner dømt til døden.

Halvor Fjermeros