Fjerde desember kunne Dagens Næringsliv rapportere at fem herrer i Statkrafts avdeling for «Trading & Origination» tjente til sammen 170 millioner kroner i 2023. Dette var etter at det ble kjent at ti ledere i et tysk datterselskap, Statkraft Markets GmbH, mottok 300 millioner kroner samme år.
Statkrafts pressetalsperson opplyser i artikkelen at bonusordningen er endret, men peker likevel på at «T & O» har hatt store overskudd de siste årene. «Disse aktivitetene har med andre ord skapt svært store verdier», og det er «viktig for Statkraft å ivareta den verdiskapningen som skjer på dette området».
Den italiensk-amerikanske økonomen Mariana Mazzucato vier sin bok «The Value of Everything – Making and taking in the Global economy» (2019) til et viktig skille mellom «verdiskaping» og «verdiutvinning». Mazzucato mener at verdiskaping er aktiviteter der ulike typer ressurser (fysiske eller immaterielle) samvirker for å skape nye varer og tjenester. Utvinning er aktiviteter som fokuserer på å flytte rundt på eksisterende ressurser og produksjonsresultater med sikte på å tjene uforholdsmessig mye på forvaltningen av disse overføringene.
Dette er et nyttig skille også for å forstå det som skjer på strømmarkedet.
Elektrisitet er en vare med særegne egenskaper. Den får mening som en del av andre aktiviteter; for å levere varme i hjemmet, togtjenester eller industriproduksjon. Strømnettet må hele tida balansere produksjon og forbruk. Strømnettet kan bare transportere elektrisitet, i motsetning til for eksempel konteinere som kan frakte både sykler og ris. Det er også et naturlig monopol; det er ikke rimelig å ha konkurrerende kabler på samme strekning.
Alt dette gjør at verdien av elektrisitet grunnleggende sett er systemisk.
«Verdien av elektrisitet grunnleggende sett er systemisk»
Det EU-systemet som Norge er koblet til, er først og fremst laget for å være et integrert marked, gjennom avanserte prismekanismer og finansiell handel. Men nettopp fordi elektrisitet er en spesiell type vare – der markedshandel à la bønder som bringer sine varer til torget, ikke oppstår «organisk» – krever det tøffe og detaljerte politiske beslutninger.
Det er bare i et slikt system at finansiell spekulasjon i framtidige strømpriser kan kalles «verdiskapning».
Norsk fornybar strøm er billig å produsere av geografiske og historiske årsaker, det vil si tilgang til vannkraft og tidligere investeringer. Den industrielle strukturen har utviklet seg i forhold til dette. Med den markedsfundamentalistiske tilnærmingen som er innebygd i EUs modell, blir strømmen mer «verdiskapende» hvis den selges til en høyere pris gjennom finansielle transaksjoner, enn hvis den brukes til faktisk verdiskaping, for eksempel industri, i Norge.
Med en annen, mer realitetsorientert forståelse av hva verdiskaping er, kommer dagens strømprismodell – og de bonusene som finansakrobatene kan hente ut gjennom den – i et helt annet lys. Det er fundamentalt ulike ting som skjer i økonomien når man utvikler og produserer noe, sammenlignet med å få pengestrømmer fra salg av «råvarer» – i dette tilfellet strøm. Det er ingen tilfeldighet at rike land kalles i-land, altså industriland.
Som undertittelen på Mariana Mazzucatos bok antyder, er spenningen mellom faktisk verdiskaping og økonomisk utvinning av verdier et globalt fenomen. Det har også klare politiske implikasjoner. Dragkampen om hva som skal behandles som pengestrømmer man kan stikke sugerør inn i, påvirker samfunnsutviklingen og folks syn på politikkens muligheter.
For en progressiv regjering med basis i arbeiderbevegelsen er for eksempel strømmarkedet et område der forsøk på å endre retning kan bli møtt med sterke motkrefter, men også med sterk folkelig støtte. Det kunne for eksempel skje ved å si nei til EUs fjerde energimarkedspakke og i stedet lansere en plan for verdiskaping, basert på at «elektrisitet er en samfunnsressurs under demokratisk politisk kontroll», slik Fellesforbundets landsmøte har tatt til orde for.
Ingen kan garantere at dette vil få et bedre utfall enn la oss si en debatt som dreier seg om statsministerens person, eller arbeids- og inkluderingsministerens gjentatte oppfordringer til folk om å ta seg sammen. Men det kan være verdt et forsøk.