Kronikk

Trompeten, ­traktoren og håpet

Det blir kanskje ikke rettferdig fred i Ukraina. Men for folk som Denys Haponyuk er nok fred likevel det beste.

EN AV MANGE: Titusener av ukrainske soldater har ofret livet for landet. Her en begravelse i Kyiv, 30. november. FOTO: Evgeniy Maloletka, AP/NTBEN AV MANGE: Titusener av ukrainske soldater har ofret livet for landet. Her en begravelse i Kyiv, 30. november. FOTO: Evgeniy Maloletka, AP/NTB

På en kald og mørk novemberdag i Rivne-regionen står 13 år gamle Denys Haponyuk med trompeten i hendene, klar til å ledsage en fallen soldat på hans siste reise. Sammen med begravelsesorkesteret følger han prosesjonen fra den avdødes hus til kirkegården der folk fra landsbyen har samlet seg for å hedre den unge mannen – bare 24 år gammel – som ga livet for Ukrainas frihet. Rundt kisten står folk tett sammen: slektninger, venner og medsoldater. Noen i svarte sørgeklær, andre i uniform, men alle danner de en stille mur av sorg og respekt.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Kronikk

Lukk merdene!

Nato og EU satset alt, våpen, penger og prestisje, på at Ukraina skulle vinne. I dag må vi konstatere at «våpen for fred»-linjen ikke har ført frem.

Norge kan ikke stole på et USA ledet av Donald Trump, uansett hva slags «garan­tier» vi måtte få.