Anmeldelse

En barokk jul

Charpentier skrev sin midnattsmesse med utgangspunkt i 1600-tallets julemelodier.

SAVALL: Katalansk legende, musikkviter og gambist innen området historisk fremføringspraksis. Foto: David IgnaszewskiSAVALL: Katalansk legende, musikkviter og gambist innen området historisk fremføringspraksis. Foto: David Ignaszewski

Marc-Antoine Charpentier

Noël Baroque au temps de Louis XIV

La Capella Reial de Catalunya, Le Concert des Nations, Jordi Savall

AliaVox

Platetittelen «En barokk jul på Ludvig XIVs tid» plasserer oss i Paris og Versailles på slutten av 1600-tallet, men på dette albumet strekker ikke referansene til Solkongen seg lenger enn som så. Han nevnes ikke i med et ord i den lange booklet-teksten. Likevel, tid og sted blir tydelig levendegjort, særlig i Marc-Antoine Charpentiers (1643–1704) Messe de minuit (Midnattsmesse) fra 1694.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.