Akkurat nå

Innpakning

The strong, silent type

Så er det denne tida på året igjen. Fram med saks og papir. Innpakning av julegaver er ikke for amatører. Tidligere var ofte slik at personalet i butikkene hvor man gjorde sine innkjøp, også var svært behjelpelige med å pakke inn produktene. Det er det mer eller mindre slutt på – i hvert fall nå før jul.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Akkurat nå

Jeg reiser aleine 3

Vi er (fortsatt) på vei til Marseille. Vi er (fortsatt) på Schiphol. Vi er (fortsatt) overopphetede etter joggetur 1, joggetur 2 og et sett komplekse psykosomatiske stressreaksjoner. Det viste seg heldigvis at det å rekke flyet til den uventede og høyst uønskede mellomlandingen i Paris ble en smal sak, iallfall med den logistiske farsen som nettopp hadde utspilt seg i naboterminalen friskt i minne. Det er det som er så flott med traumer. Alt annet virker ganske lett etterpå. Enda lettere blir det når flyselskapet oppgraderer deg til businessklasse for å unngå kjeft og/eller søksmål.

Rægerocker

Jeg reiser aleine 2

Ok. Vi er på Schiphol. Jeg har trosset både spektakulært elendig fysisk form og grunnleggende anstendighet, spurtet det som føltes som minst hundre mil (de derre rullefortauene er alltid ute av drift når man trenger dem som mest), albuet meg fram mellom livstrøtte småbarnsfamilier og sikkert veltet et par rullestoler på min vei. Jeg rakk flyet til Marseille, mot alle odds. Så kom beskjeden som fikk det til å rakne for en stakkar. Sekken min – du vet den jeg egentlig skulle hatt for hånda, men valgte å sjekke inn fordi det var gratis – rakk ikke det samme. Fortvilelsen og forvirringen som lyste ut av det svettedryppende fjeset mitt i møte med den oppriktig uengasjerte flyplassansatte som på gebrokkent engelsk videreformidlet det som føltes helt på høyde med et dødsbudskap, var en PTSD-befengt Vietnam-veteran verdig. Så ble jeg tvunget til å gjøre noe jeg selv under helt alminnelige omstendigheter er ganske dårlig til: ta et valg. Jeg kunne nemlig velge å stige inn i flymaskinen sans sekk eller å følge sekken på sine videre eventyr på kontinentet.

Rægerocker

Jeg reiser aleine 1

Over de neste dagene vil jeg ta dere med på en reise. Nærmere bestemt en reise til alle enslige kvinner på jakt etter seg selv, meningen med livet, sjelefred og alt det drittet der sin drømmedestinasjon: Provence. Det er bare å spenne setebeltene. Denne turen var nemlig turbulent, og du vil ikke tro hvor en rekke dårlig avgjørelser førte meg. Reisen starter som kjent lenge før man setter seg på flybussen. Det gjorde også de dårlige avgjørelsene. Jeg valgte nemlig 06.30-flyet fra Gardermoen til Schiphol – og tenkte at en halvtimes mellomlanding der kom til å gå bra. Ikke book det tidligste flyet. Du kommer til å gråte deg i søvn etter å ha stilt vekkerklokka på 03.45 (og 03.46, 03.47 og 03.53).

Rægerocker