Israelske okkupasjonsstyrker tar ingen pauser i sine ekstremt brutale angrep på den palestinske sivilbefolkningen i Gaza, og Israels ekspansjon og illegale anneksjon av palestinsk land fortsetter med full styrke på Vestbredden.
Siden sist Finansdepartementet argumenterte for Oljefondets fortsatte investeringer i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter, har Sør-Afrikas pågående rettsprosess mot staten Israel i Den internasjonale domstolen (ICJ) ledet til to viktige kjennelser: 27. mai 2024 påla domstolen Israel å stanse invasjonen av Rafah, og fastslo at den humanitære situasjonen i Gaza var kritisk. I en ny kjennelse 19. juli 2024 uttalte ICJ at Israels okkupasjon av palestinske områder er ulovlig og må opphøre innen ett år. Dette støttes av ulike FN-resolusjoner som krever en slutt på okkupasjonen og demontering av bosettinger. Rettsprosessene fortsetter i ICJ.
Da Russland invaderte Ukraina, var Finansdepartementet lynsnart ute med umiddelbare tiltak for deinvestering og total utelukkelse av Russland fra Oljefondet (Statens pensjonsfond utland). Russland ble resolutt kastet ut av Oljefondets ‘investeringsunivers’.
Tidlig om morgenen torsdag 24. februar 2022 invaderte russiske styrker Ukraina. Allerede mandag 28. februar, mindre enn én uke senere, sendte Finansdepartementet brev til Norges Bank om at fondets investeringer i Russland skulle fryses umiddelbart. Norges Bank skulle utarbeide en plan for nedsalg.
Det må ha vært kraftfulle lederbeslutninger bygget på risikovurderinger og klar politisk vilje som førte til den raske responsen, ikke langdryge vurderinger og den evige runddansen mellom Etikkutvalget, Finansdepartementet og Oljefondets styre. Hvem tok beslutningen? Det er ikke offentlig kjent, men den ble tatt på høyt politisk nivå. Oljefondet hadde investeringer i størrelsesorden 27 milliarder NOK i Russland. I Israel, derimot, investerer Oljefondet mest av alle europeiske land. Koalisjonen Don´t Buy Into Occupation avdekket nylig at Oljefondet er den største investoren blant 800 europeiske finansinstitusjoner som tjener penger på Israels okkupasjon av palestinsk land. Oljefondet har investert over 220 milliarder kroner i slike selskaper og konserner. Tross svært alvorlige anklager om folkemord, allerede fastslått av Amnesty International 5. desember, og en pågående katastrofal humanitær situasjon, har altså Oljefondet fortsatt enorme beløp investert i selskaper som medvirker til Israels ulovlige okkupasjon av Palestina og mulige folkemord.
La oss kort rekapitulere FN-tallene etter 431 døgn med angrep (10. desember 2024): I Gaza har israelske okkupasjonsstyrker drept minst 55.000 mennesker, 70 prosent kvinner og barn; de har skadet minst 106.000; katastrofal matmangel truer nær 400.000, og 90 prosent av befolkningen på 2,1 millioner er drevet på flukt. Ingen slipper ut av Gaza grunnet blokaden som har vart i 17 år. På Vestbredden er 968 palestinere drept, av dem 210 barn, mens nær 16.000 er skadet i samme tidsrom. Tallene er uhyrlige, og vi ser alt live på sosiale medier.
Vi vet. Vi hører skrikene. Vi ser de sønderrevne palestinske barnekroppene. Gaza likner Hiroshima etter atombombene.
Så hvorfor har ikke de samme politiske beslutningstakerne som frøs alle Oljefondets investeringer i Russland og beordret en plan for nedsalg bare dager etter invasjonen av Ukraina, besluttet tilsvarende sanksjoner mot staten Israel? Er forholdene i Ukraina virkelig verre enn i Gaza og på Vestbredden?
«Er forholdene i Ukraina virkelig verre enn i Gaza og på Vestbredden?»
«Det er dypt bekymringsfullt at Oljefondet er tungt investert i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter,» sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik i slutten av november, og fortsatte: «Det er en dramatisk forverring av situasjonen på Vestbredden. Tungt bevæpnete bosettere får grønt lys fra israelske myndigheter til å true den palestinske lokalbefolkningen, presse dem vekk fra hjemmene sine og ødelegge jordbruksområder,»
Også Raymond Johansen, lederen i Norsk Folkehjelp og tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet, mener Oljefondet nå må trekke seg ut selskaper som bidrar til folkerettsbrudd. «Det er på tide at Oljefondet viser mer lederskap. Det er ingen grunn til at de fortsatt skal være investert i selskaper som pensjonsfond verden over har solgt seg ut av, på grunn av risikoen for medvirkning til folkerettsbrudd. Å bare henvise til Etikkrådet er for svakt. Norges Bank kan gjøre mer selv. Dette har de et eget selvstendig ansvar for» (vår utheving).
Mens Oljefondet vanligvis utelukker selskaper fra sitt ‘investeringsunivers’ basert på tilrådninger fra Etikkrådet, kan fondet også ‘forhåndsfiltrere’ selskaper eller selge seg ut av selskaper basert på vurdering av risiko.
En tilsvarende risikovurdering må jo, gitt all foreliggende faktisk informasjon, konkludere med ekstremt høy risiko i tilfellet Israel? Så hvorfor beslutter ikke Regjeringen ved Finansdepartementet at risikoen er så stor for at Oljefondet gjennom sitt ‘investeringsunivers’ nå bidrar til folkemord, illegal okkupasjon og anneksjon, og etnisk rensing i okkuperte Palestina at uttrekk og nedsalg er eneste forsvarlige etiske og politiske handling?
Må ikke Finansdepartementet, i likhet med utenriksminister Espen Barth Eide, treffe tydelige tiltak for å markere norsk motstand mot de israelske overgrepene i Gaza og på Vestbredden?
Vi ber Finansministeren eller Statsministeren svare på tre enkle spørsmål:
- Hvem foretok risikovurderingen, og hvem besluttet å fryse alle Oljefondets russiske investeringer i februar 2022?
- Hvorfor har ikke en tilsvarende risikovurdering konkludert med at Oljefondets investeringsunivers ikke kan omfatte israelske verdipapirer mv.?
- Hva hindrer nå Regjeringen i å trekke Oljefondet – og Norge – ut av Israel?
