I Rannveig Fern Leite Molvens nydelige, nesten ­uutholdelige roman er sorgen en permanent tilstand.

Også det ­uforsonlige finnes

Mørketid: Tapet av et barn er altoverskyggende i «Virvelgate». Foto: Eivind Senneset

Sorgen kommer tidsnok», heter det til sist i Gunvor Hofmos nydelige dikt ‘Stjernene og barndommen’, en linje som ringer sannere enn de fleste. Men hva om sorgen ikke kommer tidsnok, men alt, alt, alt for tidlig? Det må være noe av det vanskeligste i livet, å miste et barn, og det er her Rannveig Fern Leite Molven dykker inn i «Virvelgate», en nydelig, intens og til tider nesten uutholdelig vond roman om å leve videre etter at et barn har dødd.

Bokmagasinet