Roman

Også det ­uforsonlige finnes

I Rannveig Fern Leite Molvens nydelige, nesten ­uutholdelige roman er sorgen en permanent tilstand.

Even Teistung
Mørketid: Tapet av et barn er altoverskyggende i «Virvelgate». Foto: Eivind SennesetMørketid: Tapet av et barn er altoverskyggende i «Virvelgate». Foto: Eivind Senneset

Rannveig Fern Leite Molven

Virvelgate

Cappelen Damm 2024, 151 sider

Sorgen kommer tidsnok», heter det til sist i Gunvor Hofmos nydelige dikt ‘Stjernene og barndommen’, en linje som ringer sannere enn de fleste. Men hva om sorgen ikke kommer tidsnok, men alt, alt, alt for tidlig? Det må være noe av det vanskeligste i livet, å miste et barn, og det er her Rannveig Fern Leite Molven dykker inn i «Virvelgate», en nydelig, intens og til tider nesten uutholdelig vond roman om å leve videre etter at et barn har dødd.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

I boka spinnes nettet rundt Høibys vennekrets til en «Narcos»-liknende fortelling,

Kommentar

Med Ibsens kvinner på terapir­ommet.

Ved veis ende

Minneord over Henning Hagerup (1959–2025).