DebattUlikhet

Folk har nok

Den høyt profilerte skattejuristen Ole Gjems-Onstad sier i et intervju i Klassekampen at han ønsker å snu debatten fra å ha fokus på utjevning til spørsmålet om «folk har nok». Det synes jeg er flott. I en tid hvor Porsche selger biler som aldri før, hvor avisene kryr av annonser for reiser av det veldig dyre slaget, og hvor vi har flere restauranter og butikker i luksussegmentet enn noen gang, kan det jo virke som folk har nok. Det forutsetter selvfølgelig at Gjems-Onstad definerer «folk» som de 10–15 prosent av befolkingen som har inntekter til å bevege seg i dette segmentet, og ikke den fjerdedelen av folk i landet som Sifo sier sliter eller har anstrengt økonomi. Eller er det faktisk mulig å forestille seg at Gjems-Onstad inkluderer sistnevnte fjerdedel i sin definisjon av «folk»? Kjør debatt!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Utan eit vondt ord

Kjære Berit, Som du og dine utgivarar på forlaget Lord Jim har gitt utfyllande greie for, er mine synder tallause som havets sand, som haustens lauv. Utan eit skeivt ord til deg og dine utgivarar må eg lasta meg sjølv for at eg svara ja, då du spurde om eg ville skriva om faksdialogane. Så formasteleg å skriva meg inn i hyllinga av karikaturteikningane til Enstad, Rickhard og Torvund! Ikkje minst så forfengeleg å tru på godorda til deg og utgivarane dine om skriftstykket mitt! Så tankelaus eg kunne vera, som å dela lovtalen med eit større publikum i Klassekampen. Og så forbrytarsk av meg å illustrera hyllinga med teikningar eg har fått tilsendt. Utan eit skeivt ord til deg og dine utgivarar lovar eg aldri å gjera det igjen. Ola Enstad var berre ein papirhaug, det har eg nå bittert fått erfara. Og eg som har gleda meg over at nekrologen hans hang på veggen på verkstaden til Leonard Rickhard, og diktet Svevet gjennom steinen om kunsten hans låg på skrivebordet då Leonard døydde. For meg er det til stendig trøyst at orda mine har vore med på å prega arbeidsdagen til den store biletkunstnaren i Arendal. Eg ber det med meg som eit tent lys. Det seier eg utan eit vondt ord til deg og dine utgivarar. Som du veit, er Ola Enstad grunnen til at eg blei kjend med deg og Leonard.

Kultur

Bil­lett­kjøp som lotto?

Billettene til populære norske artister blir revet bort før man rekker å si «Toyota’n til Magdi». De raske salgene til Highasakites kirkekonserter, Karpes konserter i Oslo Spektrum og klubbturneen i 2028 reiser et dilemma: Et billettsystem som er åpent for alle, kan likevel virke ekskluderende. Ved populære billettslipp må kjøperen være tilgjengelig på et bestemt klokkeslett og kunne gjennomføre kjøpet raskt. Det kan være vanskelig for dem som er på jobb, har omsorgsoppgaver eller bruker digitale hjelpemidler. En nettside kan være universelt utformet, samtidig som tidspresset skaper en ny barriere. Norske Kulturarrangører skriver i Tilgjengelighetshåndboka at mange med funksjonsnedsettelse møter den første hindringen allerede ved billettbestillingen. Attitude is Everything har satt søkelys på det samme gjennom «Ticketing Without Barriers». I en undersøkelse fra 2018 svarte 82 prosent av over 300 respondenter at de hadde hatt problemer med å bestille tilrettelagte billetter.

Politikk

Fortell hele historien, Fiskaa

Fredag 18. september forteller Ingrid Fiskaa Klassekampens lesere om årsaken til SVs markante framgang i Groruddalen og Søndre Nordstrand ved stortingsvalget i 2025. Gjennombruddet skyldtes Palestina-saken. SVs representanter vant stemmer med et løfte om å ikke å forhandle om statsbudsjettet før oljefondets investeringer i israelske selskap var stanset. Ultimatumet ble brutt ved første anledning, etter valget. Den som forteller historien, former framtida, er overskriften på Fiskaas innlegg. Da bør man fortelle hele historien, som er at SV i 2025 demonstrerte at heller ikke politikere på venstresiden er til å stole på.