Album

Når nettene blir lange

Saint Etienne med en meditativ midtvintersmesse over tapt tid.

Aslaug Olette Klausen
STILIG TRIO: Bob Stanley, Sarah Cracknell og Pete Wiggs. Foto: Paul KellySTILIG TRIO: Bob Stanley, Sarah Cracknell og Pete Wiggs. Foto: Paul Kelly

Saint Etienne

The Night

PIAS

Nostalgien preger britiske Saint Etiennes tolvte album, «The Night», nær 35 år etter debuten «Foxbase Alpha» (1991). I alle deres sedvanlige broker av konkret lyd oppstår en slags meditativ midtvintersmesse over forgangne klubbnetter, og ungdommen som svant. Forrigeskiva «I’ve Been Trying to Tell You» (2021) innvarslet en ny, mer ambient retning for trioen fra forstads-London. For øvrig et album som ga dem deres beste listeplassering siden «Tiger Bay» (1994).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Album

The James Hunter Six

Off the Fence

Sam Cooke lever videre gjennom James Hunter.

Mandy, Indiana

Urgh

I Mandy, Indianas verden skal det gjøre vondt.

Softcult

When a Flower Doesn’t Grow

Som jentene i enden av korridoren av Overlook Hotel i «The Shining» (1979), kan man forestille seg tvillingene i Phoenix og Mercedes Arn-Horn i det kanadiske bandet Softcult. Litt creepy og overnaturlig er det, med andre ord. For selv når debutskiva «When A Flower Doesn’t Grow» hamrer hardt mot øregangene, venter det alltid noe mystisk, eterisk grunge, slørete shoegaze eller tvilende melodiprogresjoner rett rundt hjørnet. Rundt Rrrrriot grrrl-aktige «Hurt Me» eller mer banalt henrivende «Tired», flyter saktegående klimprespor, som i en mørk dam i de nordamerikanske skoger.