Akkurat nå

2. meditasjon

I likhet med mange andre liker jeg å bade. Sommer som vinter. Jeg kan derfor sporadisk kombinere denne badegleden med sauna. De av dere som har gjort dette før, er nok godt innforstått med at denne aktiviteten tiltrekker seg en del raringer. Det er vel og bra det, altså lufta er fri for alle, etc. etc. Jeg kan akseptere litt eukalyptus i vannet og en merkelig tova lue, jeg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Gud finnes

Greit da, KrF. Her skal dere få litt valghjelp av meg. Her er et gudsbevis jeg har lånt av middelalder­teologen sankt Anselm. 1. Det er mulig å forestille seg en gud som er større enn alt annet. Han er allvitende, -mektig, størst og best. 2. Siden gud kan konseptualiseres, finnes han som idé i hodet mitt. 3.

Klokka

For noen år tilbake var jeg på en hyggelig sommerfest i nabolaget. En gjeng, som ikke kjente hverandre nevneverdig godt fra før, var samlet rundt et bord med mat og vin. Utover kvelden kom det enda mer vin, og da brennevinsglassene etter hvert dukket opp, ble ekstasen fullkommen. Faktisk ble det hele så gemyttlig at festens mannlige deltakere, meg selv inkludert, omfavnet hverandre i en stor gruppeklem. Dagen derpå var det brått slutt på munterheten. I en opphisset Messenger-tråd kom det fram at en av de mannlige festdeltakerne savnet ei klokke – i prissegmentet rundt 100.000 kroner – og den måtte ha forsvunnet under selskapelighetene. I bestemte vendinger ble alle som deltok på festen bedt om å undersøke egne vesker og lommer.

Vaske­ma­skin 2

Så fikk jeg kjøpt ny vaskemaskin, og i tråd med tidsånden ble innkjøpet gjort på nett. Jeg valgte hjemlevering med utpakking og montering. Tidsvinduet på leveringsdagen var riktignok i videste laget, med antatt oppmøte mellom klokka 08.00 og 13.00. Til slutt kom to hyggelige karer som bar vaskemaskinen inn i gangen, men mer gjorde de ikke. På spørsmål om de ikke skulle pakke ut og montere, var svaret at det var det noen andre som skulle gjøre. «Ja vel, når skjer det?», spurte jeg. «Det vet jeg ikke, men vi får håpe at han kommer snart da», sa montøren mens blikket sveipet over berget av skittentøy som hadde hopet seg opp på badet. Denne «noen andre» dukket aldri opp.