Akkurat nå

2. meditasjon

I likhet med mange andre liker jeg å bade. Sommer som vinter. Jeg kan derfor sporadisk kombinere denne badegleden med sauna. De av dere som har gjort dette før, er nok godt innforstått med at denne aktiviteten tiltrekker seg en del raringer. Det er vel og bra det, altså lufta er fri for alle, etc. etc. Jeg kan akseptere litt eukalyptus i vannet og en merkelig tova lue, jeg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Planter

Etter flere mislykkede forsøk har jeg bestemt meg for å gi potteplantene en ny sjanse. Jeg er usikker på om det er forsvarlig. En gang klarte jeg tross alt å tørke ut en yuccapalme. Men nå er mørketida her, og jeg trenger noe som kan gi farge og liv til den lille ettromsen. Så desperat var jeg faktisk at jeg etter et søndagsskift på kontoret oppsøkte den eneste åpne plantebutikken jeg kunne finne, nemlig Mester Grønn på Oslo S. Jeg plukket litt på måfå ut en liten eføy siden den var billigst, kom med en potte og trengte lite stell, ifølge dama i kassa.

Ještěd

«Skal du også til toppen?», spurte jeg mannen i full denim og sixpence da vi gikk av trikken. «Vi får se hvor langt vi kommer», svarte han og nikket ned mot sønnen, som for å bekrefte overfor avkommet at det var ham som fikk lov å sette takta for utflukten. På toppen av fjellet foran oss raget Ještěd-tårnet (1012 m.o.h), Tsjekkias kanskje merkeligste turistattraksjon. En kjegleformet konstruksjon av stål og betong med en høy mast som griper mot skyene. Bygningen sto ferdig i 1973. Den ble designet av arkitekten Karel Hubáček og tjene både som hotell og tv-tårn.

Nattoget

Vi hadde fylt opp sekkene med brød, vin og snacks og ventet i spenning på at nattoget fra Paris Est til Wien skulle dukke opp på infotavla. 14 timer på tvers av Europas sovende midtre lå foran oss. Å legge seg i en by og våkne i en annen langt unna er kontrakten den nattogreisende inngår med togselskapene. Hvor mange timer du får på øyet, er imidlertid høyst vilkårlig. Noen sjeneres av snorkende medpassasjerer, mens andre ikke klarer å synkronisere nattepusten med togets vuggende bevegelser. Selv tenkte vi at håpet om en rolig natt ble knust da en skrikende konduktør jaget oss inn i vogna med budskapet «fritt setevalg!» og vi dermed kunne se langt etter plassene som var anvist på billetten. Men på reise kan uforutsette hendelser også være til ens fordel, bare man vet å benytte mulighetene.