DebattSkole

Et regime foran undergangen?

Knut Ove Æsøy, Erik Ryen, Håvard Friis Nilsen og Kim Helsvig (Forskningsgruppen Tekst og fagdidaktikk, OsloMet)

Det er gledelig at Utdanningsdirektoratet er kommet på banen i debatten om norsk skole, og at utdanningsdirektør Rosenkvist stiller til intervju i Klassekampen. Men flere av direktørens utsagn viser posisjoner man bør stille spørsmålstegn ved. Rosenkvist etablerer en motsetning mellom det han kaller «en pugge- og gjenfortelle-skole» på den ene siden og dagens kompetansemålbaserte læreplan på den andre, som han hevder det er bred enighet om at de fleste ønsker seg fordi den enkelte lærer har stor frihet. Denne påstanden er det grunn til å være kritisk til. Norsk skole før 2006 var ikke en pugge- og gjenfortelle-skole og alternativet til dagens læreplan er ikke en slik skole.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kristendom

Kan kristne feire Halloween?

Mange ser Halloween som noe skummelt «hedensk». Det handler om mørke og død, skremmer barn og fører til hærverk. Hver høst gjentas det: Halloween er egentlig en førkristen fest fra Irland, Samhain. Selv om kirken kledde den ut som allehelgensaften, All Hallows Eve, blir den ikke kvitt det hedenske, skal man tro en del protestanter. Stemmer dette? La oss ta et steg til siden og se på kildene. Koblingen mellom Samhein og Halloween er ukjent i førkristne kilder. Den dukker først opp i 1634 hos Geoffrey Keating, en i overkant kreativ katolsk prest som ifølge historiker Ronald Hutton er «helt uten troverdighet».

Bjørn Are Davidsen
Statens pensjonsfond utland

Jeg vil ikke være stille

Takk, Anders Breidlid, for din kronikk i Klassekampen om oljefondet (29. oktober). Du setter ord på noe jeg tror flere enn jeg er opptatt av: Skal virkelig hvor mye penger vi tjener på å investere i ulike virksomheter rundt i verden være viktigere enn etikken? Har vi ikke, som et av verdens rikeste land – og ikke minst som oljenasjon – mer eller mindre plikt til å bidra til å redusere noen av de verste følgene klimakrisen selv om de ikke rammer oss, ennå? Jeg er redd du har rett: Faren er stor for at innlegget ditt og tankene dine møtes med dørgende stillhet. Jeg vil i det minste si fra at jeg er en av dem som støtter deg, selv om jeg skulle ønske jeg kunne få til mye mer.

Yngvil Grøvdal
Fn

Fordum­mende om FN

På lederplass på FN-dagen beskrev Klassekampen FN som en nærmest ubrukelig organisasjon, som knapt har livets rett. Hva tjener det til å male virkeligheten slik, at det eneste vi trenger FN til er «sjøfart, luftfart og værdata»? Det er et farlig budskap. Det verden trenger er et sterkere FN, med saklige og godt informerte støttespillere. Ikke flere som ubegrunnet hevder at FN er for stort og får til for lite, uten å være konkret. Det er lett å mene at «Sikkerhetsrådet har alltid vært lammet» og «Det er åpenbart at FN er for stort». Men selv om noe virker åpenbart, trenger det ikke være sant. FN har stått bak over 70 fredsbevarende operasjoner siden 1948.

Catharina Bu