DebattSkole

Et regime foran undergangen?

Det er gledelig at Utdanningsdirektoratet er kommet på banen i debatten om norsk skole, og at utdanningsdirektør Rosenkvist stiller til intervju i Klassekampen. Men flere av direktørens utsagn viser posisjoner man bør stille spørsmålstegn ved. Rosenkvist etablerer en motsetning mellom det han kaller «en pugge- og gjenfortelle-skole» på den ene siden og dagens kompetansemålbaserte læreplan på den andre, som han hevder det er bred enighet om at de fleste ønsker seg fordi den enkelte lærer har stor frihet. Denne påstanden er det grunn til å være kritisk til. Norsk skole før 2006 var ikke en pugge- og gjenfortelle-skole og alternativet til dagens læreplan er ikke en slik skole.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Internasjonal fotball

Israel og UEFA

Det er ingen grunn til å ty til menneskerettslige argumenter for å henvise Israel til den fotballkonfederasjonen de tilhører geografisk: AFC, den asiatiske fotball­konføderasjonen. Ikke engang frykten for å provosere Trump gjør seg gjeldende her. Tvert imot: Abrahams­avtalen, som ifølge Trump har skapt fred og ­fordragelighet i Midtøsten, har fjernet argumentet for at Israel som eneste asiatiske land får delta i europeisk fotball. UEFA trenger derfor hverken politisk betente beslutninger eller Gianni Infantinos betenkeligheter for å ta en beslutning om å la geografien telle i ­vurderingen av hvem som hører inn under UEFA. Dette vil være til fordel for alle parter. Israel vil få en lettere vei inn i fremtidige verdensmesterskap. Fotballen i Midtøsten vil bli mer potent. Europa slipper å krangle internt og sparer mange penger på sikkerhetstiltak. I tillegg kan det bli skikkelig ­derbystemning om Israel skulle trekke Syria eller Libanon i sin kvalifisering til asiamesterskap og verdensmesterskap. Med kartet i den ene hånden og Abrahamsavtalen i den andre, kan UEFA avslutte samarbeidet med israelsk fotball og ønske lykke til i AFC, uten en eneste henvisning til folkemord eller forakt for FN og internasjonale lover og regler.

Oppvekst

Barnets tre første leveår

Håper mange merket seg barnehagelærer Hans Flaatens artikkel 1. oktober. Han har arbeidet i barnehage i 40 år og deler sine erfaringer: «Jeg har aldri sett at de minste barna har hatt noen fordeler av å være i en barnehage, snarere tvert imot.» Jeg tenker med gru på de små som gråter når mor eller far leverer dem. De mister den basale tryggheten de trenger for å bli «gangs menneske». Hvorfor får flere unge psykiske problemer? Er det fordi de ble fratatt den tryggheten hos en forelder de hadde behov for som små? Vi ofrer de minste for økonomisk vekst. Men det straffer seg. Det må lønne seg å være hjemme med barna de tre første leveårene.

Folkeretten

En tid for mot

Israels fremferd i Gaza og på Vestbredden gjør at stadig flere land reagerer, både med fordømmelse, anerkjennelse av Palestina, og med løfter om boikott av Eurovision eller fotball-VM hvis Israel får delta. Regjeringen holder en lav profil, og vil ikke engang trekke Oljefondet ut av investeringer som bidrar til krig og okkupasjon i Palestina. Siden den andre verdenskrig har internasjonale spilleregler vært definert av vestlige demokratier, basert på overlegen økonomisk og militær makt. Etter som maktbalansen har dreid, ser vi også en rask bevegelse bort fra en rettsstyrt, multipolar verden, over til en ny virkelighet der alle de mektigste statene har varianter av autoritære styresett. Vår nye hverdag er en tyrannopolar verdensorden, der stadig flere land ignorerer folkeretten, fordi prisen for slik adferd har falt, og der de rettslojale statene står uten et tydelig, mektig og modig foregangsland. Regjeringen sier ­alenegang eller for sterke reaksjoner fra Norge kan gjøre det mer krevende å bidra positivt i Midtøsten. Men per i dag kommer ingen hjelpesendinger, medisiner, observatører, penger eller noe som helst inn i Gaza. Israel ignorerer alle krav fra verdenssamfunnet.