Hanne Rye Hanssen har delt denne artikkelen med deg.

Hanne har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattOslo by

Hausmania brenner

Fargerikt fristed: Kulturkvartalet Hausmania ved Akerselva i Oslo må reddes fra nedleggelse, skriver forfatteren. Foto: Laima NomeikaiteFargerikt fristed: Kulturkvartalet Hausmania ved Akerselva i Oslo må reddes fra nedleggelse, skriver forfatteren. Foto: Laima Nomeikaite

Et av Oslo bys mål for bærekraftig byutvikling er å sikre en mangfoldig, inkluderende og økologisk by. Dessverre er en av de mest mangfoldige stedene i Oslo, Hausmania, igjen under press og i fare for å bli nedlagt. Akkurat nå er det en pågående auksjon – Hausmania brenner – for å redde Hausmania fra å gå konkurs. Det må samles inn 600.000 kroner for å dekke grunnleggende utgifter til overlevelse.

Hausmania skulle blitt byøkologisk kulturkvartal; ideen oppsto i 2004–2005 da Oslo kommune kjøpte eiendommen fra Statsbygg. Den gangen var både representanter fra Oslo kommune og Hausmania enige om at Hausmannskvartalet som et byøkologisk kulturkvartal skulle bli en del av en mer mangfoldig og inkluderende by. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) forklarer: «Å være et byøkologisk kulturkvartal innebærer at Hauskvartalet skal være et foregangssted for bærekraftig byutvikling, og bidra til at Oslo blir en mer mangfoldig og inkluderende by.» Blant annet ønsket Bo- og Arbeidssamvirket Vestbredden Vel Vel seg følgende:

  • Å bevare sitt byøkologiske alternativ som en motvekt til det kommersielle boligmarkedet.
  • En langsiktig og kollektiv leieavtale der samvirket står som leietaker.
  • Et leieforhold som er økonomisk bærekraftig for både beboere og Oslo kommune.

Siden etableringen har det subkulturelle kvartalet Hausmania blitt et levende møtested for ulike grupper og har tilbudt et fristed for den som er «Sofanomade, boligløs, kunstner eller [har en] uholdbar bosituasjon», som Vestbredden Vel Vel skriver. Mange har pekt på Hausmanias mangfoldige verdier, og på Hausmannskvartalet nettside uttaler for eksempel DJ Gambo at «Hauskvartalet er en viktig institusjon for Oslo by, da det representerer mangfoldet vårt, gir fritenkere og artister et sted der de kan uttrykke seg, og er en unik arena for ytringsfriheten».

«Hausmania er blitt et levende møtested for ulike grupper»

Frank Znort Quartet «ønsker å bevare Hausmania og Hauskvartalet, da det representerer en viktig hjørnesten i Oslo bys kulturmangfold», og Vibeke Sørlie uttrykker følgende: «Jeg håper på at byrådet stopper salget av Hauskvartalet og at det forblir i kunstnernes ånd. Ja til et mangfoldig Oslo som rommer alle.»

Det har imidlertid ikke vært lett å opprettholde denne alternative livsstilen. Gjennom flere tiår har Hausmania utholdt kontinuerlige kamper med systemet og møtt gjentatte trusler om nedleggelse, som også journalistene Tjelle, Olsson og Døvik dokumenterer i NRK-saken med den talende tittelen: «Ville rive Hausmania allerede for 100 år siden.»

Siden 2016 er Hausmanns gate 42 blitt solgt til ulike investorer, og i år ble det gitt rammetillatelse til Union fra Plan- og bygningsetaten i Oslo til å bygge 42 nye leiligheter på eiendommen Hausmanns gate 42. I rammetillatelsen skriver Union at de har som intensjon å skape «rimelige» leiligheter i tråd med byøkologisk kulturkvartal. Samtidig jevnfører de i artikkelen «Vil bryte ‘forbannelsen’ i Hausmanns-kvartalene» Hausmania med en forbannelse, og i fotomontasjen sin illustrerer de en noe mer homogen målgruppe – unge, slanke, hvite og friske personer – enn den Hausmania representerer. Bygningene på illustrasjonen er fint oppusset uten et eneste graffiti-tegn. Vi kan lure på hva denne forbannelsen innebærer? Hausmannskvartalet var etterlatt forfallende av Statsbygg i 1999, men det var kulturaktivister som igangsatte revitaliseringsprosjektet og skapte et rom for mangfoldet, kunstnere og byen.

Hvis vi skal fremme en bærekraftig, inkluderende og mangfoldig Oslo by, bør vi ta vare på den mangfoldige og kulturelle Hausmania. Oslo by er ikke en by uten Hausmania, Oslo bør være en by for mennesker av alle slag, og subkulturer er også del av bærekraften. Som Hausmania skriver i forbindelse med auksjonen:

Å miste Hausmania er å miste historie og et av de få stedene som er igjen i Oslo og nasjonalt som representerer og dyrker motkultur, det rare, det smale og det helt brede. Vi trenger Hausmania – og nå trenger Hausmania dere!

Jeg håper at vi klarer å ta vare på de ikke-kommersielle verdiene som vårt Hausmania representerer.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Palestina

Våpenkvile

Palestinsk barndom eksisterer ikkje lengre. Vi har røva den bort. Det finst ikkje lengre skulefri og leikeplass, berre ruinar og dei ser på meg som støvete grå statuettar i Instagram-feeden min. Dei treng ikkje seie eit ord, for eg veit at dei har rett – vi har gløymt dei, vi har forlatt dei, vi har gitt dei opp. Palestinsk barndom finst ikkje lengre. For kva er vel ein barndom i bur, i teltleir, heilt åleine i verda? Våpenkvile sa vi, men ingen veit lengre kva det betyr, og traumene gir ekko langt inn i framtida.

Georgia

Russisk­vennleg tåke­leg­ging

Ragnar Skre har fått tre innlegg mot seg, som alle oppfattar at han formidlar eit russiskpåverka perspektiv både på Ukraina og Georgia. For å avvise dette, skriv han i motinnlegget «Å betvinge virkeligheten» at «Russisk maktbruk er reell. Men kompliserte konflikter kan ikke reduseres til ‘det gode mot det onde’». Igjen: det er ingen konflikt, men krig. Og for dei fleste er ikkje dette meir komplisert enn at vi greier å ta stilling for dei som er offer for russisk imperialisme. I denne konteksten blir Skres bruk av ord som komplisert og komplekst, og understrekinga av at «det finnes andre fortellinger», ei skadeleg tåkelegging av fakta som berre tener Russland. Spør du dei somfår liva sine øydelagt av russisk terrorbombing mot sivile mål, så vil nok dei meine at dette er vondskap sett i system.

Ki-briller

Meta­bril­ler og fotoforbud

Debatten går for fullt etter at SV-leder Kjersti Bergstø foreslo å forby de nye «smartbrillene» fra Meta, briller som blant annet kan fotografere og filme det bæreren av brillene til enhver tid ser. Det er en interessant debatt, som imidlertid må føres på riktige premisser. Hvis vi bare tar utgangspunkt i Meta-brillene som et kamera, er det ikke egentlig forskjellig fra mobiltelefoner eller andre dingser vi måtte ta bilder og filme med. I Klassekampen torsdag 2. juli, under tittelen «Forby bildene, ikke brillene», skriver Bjarne Jullum at «Det er ulovlig å filme og fotografere andre mennesker uten samtykke. Det står i loven. Vi trenger ikke en ny lov.» Det er nok ikke helt riktig. Vi har per i dag ingen generell regel som forbyr fotografering eller filming av andre mennesker.