Hanne Rye Hanssen har delt denne artikkelen med deg.

Hanne har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattOslo by

Hausmania brenner

Fargerikt fristed: Kulturkvartalet Hausmania ved Akerselva i Oslo må reddes fra nedleggelse, skriver forfatteren. Foto: Laima NomeikaiteFargerikt fristed: Kulturkvartalet Hausmania ved Akerselva i Oslo må reddes fra nedleggelse, skriver forfatteren. Foto: Laima Nomeikaite

Et av Oslo bys mål for bærekraftig byutvikling er å sikre en mangfoldig, inkluderende og økologisk by. Dessverre er en av de mest mangfoldige stedene i Oslo, Hausmania, igjen under press og i fare for å bli nedlagt. Akkurat nå er det en pågående auksjon – Hausmania brenner – for å redde Hausmania fra å gå konkurs. Det må samles inn 600.000 kroner for å dekke grunnleggende utgifter til overlevelse.

Hausmania skulle blitt byøkologisk kulturkvartal; ideen oppsto i 2004–2005 da Oslo kommune kjøpte eiendommen fra Statsbygg. Den gangen var både representanter fra Oslo kommune og Hausmania enige om at Hausmannskvartalet som et byøkologisk kulturkvartal skulle bli en del av en mer mangfoldig og inkluderende by. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) forklarer: «Å være et byøkologisk kulturkvartal innebærer at Hauskvartalet skal være et foregangssted for bærekraftig byutvikling, og bidra til at Oslo blir en mer mangfoldig og inkluderende by.» Blant annet ønsket Bo- og Arbeidssamvirket Vestbredden Vel Vel seg følgende:

  • Å bevare sitt byøkologiske alternativ som en motvekt til det kommersielle boligmarkedet.
  • En langsiktig og kollektiv leieavtale der samvirket står som leietaker.
  • Et leieforhold som er økonomisk bærekraftig for både beboere og Oslo kommune.

Siden etableringen har det subkulturelle kvartalet Hausmania blitt et levende møtested for ulike grupper og har tilbudt et fristed for den som er «Sofanomade, boligløs, kunstner eller [har en] uholdbar bosituasjon», som Vestbredden Vel Vel skriver. Mange har pekt på Hausmanias mangfoldige verdier, og på Hausmannskvartalet nettside uttaler for eksempel DJ Gambo at «Hauskvartalet er en viktig institusjon for Oslo by, da det representerer mangfoldet vårt, gir fritenkere og artister et sted der de kan uttrykke seg, og er en unik arena for ytringsfriheten».

«Hausmania er blitt et levende møtested for ulike grupper»

Frank Znort Quartet «ønsker å bevare Hausmania og Hauskvartalet, da det representerer en viktig hjørnesten i Oslo bys kulturmangfold», og Vibeke Sørlie uttrykker følgende: «Jeg håper på at byrådet stopper salget av Hauskvartalet og at det forblir i kunstnernes ånd. Ja til et mangfoldig Oslo som rommer alle.»

Det har imidlertid ikke vært lett å opprettholde denne alternative livsstilen. Gjennom flere tiår har Hausmania utholdt kontinuerlige kamper med systemet og møtt gjentatte trusler om nedleggelse, som også journalistene Tjelle, Olsson og Døvik dokumenterer i NRK-saken med den talende tittelen: «Ville rive Hausmania allerede for 100 år siden.»

Siden 2016 er Hausmanns gate 42 blitt solgt til ulike investorer, og i år ble det gitt rammetillatelse til Union fra Plan- og bygningsetaten i Oslo til å bygge 42 nye leiligheter på eiendommen Hausmanns gate 42. I rammetillatelsen skriver Union at de har som intensjon å skape «rimelige» leiligheter i tråd med byøkologisk kulturkvartal. Samtidig jevnfører de i artikkelen «Vil bryte ‘forbannelsen’ i Hausmanns-kvartalene» Hausmania med en forbannelse, og i fotomontasjen sin illustrerer de en noe mer homogen målgruppe – unge, slanke, hvite og friske personer – enn den Hausmania representerer. Bygningene på illustrasjonen er fint oppusset uten et eneste graffiti-tegn. Vi kan lure på hva denne forbannelsen innebærer? Hausmannskvartalet var etterlatt forfallende av Statsbygg i 1999, men det var kulturaktivister som igangsatte revitaliseringsprosjektet og skapte et rom for mangfoldet, kunstnere og byen.

Hvis vi skal fremme en bærekraftig, inkluderende og mangfoldig Oslo by, bør vi ta vare på den mangfoldige og kulturelle Hausmania. Oslo by er ikke en by uten Hausmania, Oslo bør være en by for mennesker av alle slag, og subkulturer er også del av bærekraften. Som Hausmania skriver i forbindelse med auksjonen:

Å miste Hausmania er å miste historie og et av de få stedene som er igjen i Oslo og nasjonalt som representerer og dyrker motkultur, det rare, det smale og det helt brede. Vi trenger Hausmania – og nå trenger Hausmania dere!

Jeg håper at vi klarer å ta vare på de ikke-kommersielle verdiene som vårt Hausmania representerer.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Nei takk, Macron!

Etter at Frankrikes president Macron mandag denne uken annonserte planen om å øke tallet på atomvåpen og inviterte til europeisk spleiselag, har debatten om norsk atomvåpenpolitikk gått varm. Høyre kastet seg fort på det franske atomvåpentoget, men regjeringen har ikke konkludert. For SV er det soleklart at Norge bør takke nei. I en tid da krigsforbrytelser og brudd på FN-pakten nærmest har blitt daglig kost, er det viktig at Norge står opp for folkeretten. Som statsministeren selv har uttrykt, er et lite land som Norge avhengig av internasjonale spilleregler. Da kan vi ikke inngå i samarbeid om våpen som ved enhver bruk bryter med krigens folkerett fordi det er umulig å skjerme sivile. Det handler om atomvåpnenes natur: enorme sivile tap og forringing av områder i mange generasjoner.

Teologi

En hilsen fra Hamar

Gratulerer, Helge Hognestad, med et særdeles interessant og leseverdig portrett i Klassekampen 28. februar. Jeg har tenkt litt på hvordan de høyt respekterte og populære Hamar-biskopene Kristian Schjelderup og Alex Johnson ville ha reagert på din tolkning og forståelse av Bibelen. Antagelig ville de, som Andreas Aarflot, ha påpekt kirkens vedtatte tro på at Jesus var født av en jomfru og sto opp igjen etter døden, noe som ikke kunne bestrides fra prekestolen. Imidlertid tror jeg du ville ha blitt møtt med forståelse for din dokumentasjon av feilaktige oversettelser – selv om disse var og er en trussel for trosgrunnlaget. Vel, for meg var Jesus et menneske med helt spesielle tanker, ord og gjerninger – til inspirasjon for oss alle til å bidra til en bedre verden. Unntaket mitt er det som Jesus sa i Bergprekenen: «Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere.

Kvinnedagen

De glemte jentene

Gratulerer med kvinnedagen. Gjennom flere tiår har kvinner i Norge kjempet frem rettigheter som mange før oss bare kunne drømme om. Likestilling, politisk representasjon, rettigheter i arbeidslivet og et sterkt vern mot diskriminering. I dag er Norge blant landene i verden med sterkest juridisk vern for likestilling og mot diskriminering. Forskjellene mellom majoriteten og mange minoritetsgrupper har også heldigvis blitt mindre. Flere minoritetskvinner tar høyere utdanning, deltar i arbeidslivet og bruker stemmen i offentligheten. Det er et fremskritt vi skal være stolte av. Samtidig finnes det en gruppe kvinner og jenter i Norge som nesten aldri blir nevnt når vi feirer fremskrittene. Dette er minoritetsjenter og kvinner som lever under negativ sosial kontroll, æreskultur og trusler fra egen familie eller miljø.