Hanne Rye Hanssen har delt denne artikkelen med deg.

Hanne har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattOslo by

Hausmania brenner

Fargerikt fristed: Kulturkvartalet Hausmania ved Akerselva i Oslo må reddes fra nedleggelse, skriver forfatteren. Foto: Laima NomeikaiteFargerikt fristed: Kulturkvartalet Hausmania ved Akerselva i Oslo må reddes fra nedleggelse, skriver forfatteren. Foto: Laima Nomeikaite

Et av Oslo bys mål for bærekraftig byutvikling er å sikre en mangfoldig, inkluderende og økologisk by. Dessverre er en av de mest mangfoldige stedene i Oslo, Hausmania, igjen under press og i fare for å bli nedlagt. Akkurat nå er det en pågående auksjon – Hausmania brenner – for å redde Hausmania fra å gå konkurs. Det må samles inn 600.000 kroner for å dekke grunnleggende utgifter til overlevelse.

Hausmania skulle blitt byøkologisk kulturkvartal; ideen oppsto i 2004–2005 da Oslo kommune kjøpte eiendommen fra Statsbygg. Den gangen var både representanter fra Oslo kommune og Hausmania enige om at Hausmannskvartalet som et byøkologisk kulturkvartal skulle bli en del av en mer mangfoldig og inkluderende by. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) forklarer: «Å være et byøkologisk kulturkvartal innebærer at Hauskvartalet skal være et foregangssted for bærekraftig byutvikling, og bidra til at Oslo blir en mer mangfoldig og inkluderende by.» Blant annet ønsket Bo- og Arbeidssamvirket Vestbredden Vel Vel seg følgende:

  • Å bevare sitt byøkologiske alternativ som en motvekt til det kommersielle boligmarkedet.
  • En langsiktig og kollektiv leieavtale der samvirket står som leietaker.
  • Et leieforhold som er økonomisk bærekraftig for både beboere og Oslo kommune.

Siden etableringen har det subkulturelle kvartalet Hausmania blitt et levende møtested for ulike grupper og har tilbudt et fristed for den som er «Sofanomade, boligløs, kunstner eller [har en] uholdbar bosituasjon», som Vestbredden Vel Vel skriver. Mange har pekt på Hausmanias mangfoldige verdier, og på Hausmannskvartalet nettside uttaler for eksempel DJ Gambo at «Hauskvartalet er en viktig institusjon for Oslo by, da det representerer mangfoldet vårt, gir fritenkere og artister et sted der de kan uttrykke seg, og er en unik arena for ytringsfriheten».

«Hausmania er blitt et levende møtested for ulike grupper»

Frank Znort Quartet «ønsker å bevare Hausmania og Hauskvartalet, da det representerer en viktig hjørnesten i Oslo bys kulturmangfold», og Vibeke Sørlie uttrykker følgende: «Jeg håper på at byrådet stopper salget av Hauskvartalet og at det forblir i kunstnernes ånd. Ja til et mangfoldig Oslo som rommer alle.»

Det har imidlertid ikke vært lett å opprettholde denne alternative livsstilen. Gjennom flere tiår har Hausmania utholdt kontinuerlige kamper med systemet og møtt gjentatte trusler om nedleggelse, som også journalistene Tjelle, Olsson og Døvik dokumenterer i NRK-saken med den talende tittelen: «Ville rive Hausmania allerede for 100 år siden.»

Siden 2016 er Hausmanns gate 42 blitt solgt til ulike investorer, og i år ble det gitt rammetillatelse til Union fra Plan- og bygningsetaten i Oslo til å bygge 42 nye leiligheter på eiendommen Hausmanns gate 42. I rammetillatelsen skriver Union at de har som intensjon å skape «rimelige» leiligheter i tråd med byøkologisk kulturkvartal. Samtidig jevnfører de i artikkelen «Vil bryte ‘forbannelsen’ i Hausmanns-kvartalene» Hausmania med en forbannelse, og i fotomontasjen sin illustrerer de en noe mer homogen målgruppe – unge, slanke, hvite og friske personer – enn den Hausmania representerer. Bygningene på illustrasjonen er fint oppusset uten et eneste graffiti-tegn. Vi kan lure på hva denne forbannelsen innebærer? Hausmannskvartalet var etterlatt forfallende av Statsbygg i 1999, men det var kulturaktivister som igangsatte revitaliseringsprosjektet og skapte et rom for mangfoldet, kunstnere og byen.

Hvis vi skal fremme en bærekraftig, inkluderende og mangfoldig Oslo by, bør vi ta vare på den mangfoldige og kulturelle Hausmania. Oslo by er ikke en by uten Hausmania, Oslo bør være en by for mennesker av alle slag, og subkulturer er også del av bærekraften. Som Hausmania skriver i forbindelse med auksjonen:

Å miste Hausmania er å miste historie og et av de få stedene som er igjen i Oslo og nasjonalt som representerer og dyrker motkultur, det rare, det smale og det helt brede. Vi trenger Hausmania – og nå trenger Hausmania dere!

Jeg håper at vi klarer å ta vare på de ikke-kommersielle verdiene som vårt Hausmania representerer.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Israel

Lovlig seint, Eide

«Det er problematisk om enkeltland iverksetter sanksjoner mot FNs representanter for å utføre arbeid de gjør etter mandat fra FNs menneskerettighetsråd,» skriver utenriksminister Espen Barth Eide i sitt svar til Klassekampen om USAs sanksjoner mot FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene, Francesca Albanese (Klassekampen, 11. juli). Det kommer ulovlig seint. Israel har alltid sanksjonert FNs representanter; Israel har aldri anerkjent at det i det hele tatt fins noen spesialrapportør for «de okkuperte palestinske områdene» ettersom Israel ikke anser områdene for okkupert. En av Albaneses forgjengere, Richard Anderson Falk fra USA, slapp heller ikke inn i de okkuperte områdene; han slapp heller ikke inn i Israel i embeds medfør (2008-14). Israel og Israel-lobbyen i USA, Aipac (American Israel Public Affairs Committee), anså og behandlet Falk som en «selvhatende jøde» fra New York. Vesten, eller «det internasjonale samfunnet», har hatt rikelig med muligheter til å håndtere det som Barth Eide finner «problematisk». Men når en ikke engang roper i skogen, får en heller ikke svar.

Kristendom

Mímir, Bibelen og Marx

Religion er opium for folket. Det sa Marx, og Mímir Kristjánsson mener det var dumt sagt (Klassekampen 12. juli). Han tenker vel at utsagnet viser at Marx ser på religiøse mennesker som sløve tullinger. Kristjánsson har nok studert Bibelen grundigere enn han har studert Marx. Hvorfor skrev Marx dette? Den knappeste kortversjonen fra «Teser om Feuerbach» er slik: «Den religiøse elendighet er et uttrykk for den virkelige elendighet og samtidig protestholdningen mot den virkelige elendighet. Religionen er det betrengte kreaturs hjertesukk, en hjerteløs verdens sinn og en åndløs tilstands ånd.

Naturkise

Naturtap og natur­vinning

I sin kritikk (Klassekampen 10. juli) av min kronikk (4. juli) om naturkrise i Norge skriver tre professorer i biologi, Vigdis Vandvik, Dag O. Hessen og Anne Sverdrup-Thygeson, at jeg «ikke forstår hva vi faktisk vet om status for norsk natur». Det er to versjoner av «vi» i det utsagnet som er viktige for at Klassekampens lesere skal forstå uenigheten mellom meg og de tre professorene. Den ene versjonen av vi-et er de tre personene selv. I Civita-notatet som kronikken viser til, kritiserer jeg kartet over «villmarkspreget natur» (INON-kartet) for hvordan det registrerer samme tap langs gamle grusveier som langs motorveier.