Hanne Rye Hanssen har delt denne artikkelen med deg.

Hanne har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattOslo by

Hausmania brenner

Fargerikt fristed: Kulturkvartalet Hausmania ved Akerselva i Oslo må reddes fra nedleggelse, skriver forfatteren. Foto: Laima NomeikaiteFargerikt fristed: Kulturkvartalet Hausmania ved Akerselva i Oslo må reddes fra nedleggelse, skriver forfatteren. Foto: Laima Nomeikaite

Et av Oslo bys mål for bærekraftig byutvikling er å sikre en mangfoldig, inkluderende og økologisk by. Dessverre er en av de mest mangfoldige stedene i Oslo, Hausmania, igjen under press og i fare for å bli nedlagt. Akkurat nå er det en pågående auksjon – Hausmania brenner – for å redde Hausmania fra å gå konkurs. Det må samles inn 600.000 kroner for å dekke grunnleggende utgifter til overlevelse.

Hausmania skulle blitt byøkologisk kulturkvartal; ideen oppsto i 2004–2005 da Oslo kommune kjøpte eiendommen fra Statsbygg. Den gangen var både representanter fra Oslo kommune og Hausmania enige om at Hausmannskvartalet som et byøkologisk kulturkvartal skulle bli en del av en mer mangfoldig og inkluderende by. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) forklarer: «Å være et byøkologisk kulturkvartal innebærer at Hauskvartalet skal være et foregangssted for bærekraftig byutvikling, og bidra til at Oslo blir en mer mangfoldig og inkluderende by.» Blant annet ønsket Bo- og Arbeidssamvirket Vestbredden Vel Vel seg følgende:

  • Å bevare sitt byøkologiske alternativ som en motvekt til det kommersielle boligmarkedet.
  • En langsiktig og kollektiv leieavtale der samvirket står som leietaker.
  • Et leieforhold som er økonomisk bærekraftig for både beboere og Oslo kommune.

Siden etableringen har det subkulturelle kvartalet Hausmania blitt et levende møtested for ulike grupper og har tilbudt et fristed for den som er «Sofanomade, boligløs, kunstner eller [har en] uholdbar bosituasjon», som Vestbredden Vel Vel skriver. Mange har pekt på Hausmanias mangfoldige verdier, og på Hausmannskvartalet nettside uttaler for eksempel DJ Gambo at «Hauskvartalet er en viktig institusjon for Oslo by, da det representerer mangfoldet vårt, gir fritenkere og artister et sted der de kan uttrykke seg, og er en unik arena for ytringsfriheten».

«Hausmania er blitt et levende møtested for ulike grupper»

Frank Znort Quartet «ønsker å bevare Hausmania og Hauskvartalet, da det representerer en viktig hjørnesten i Oslo bys kulturmangfold», og Vibeke Sørlie uttrykker følgende: «Jeg håper på at byrådet stopper salget av Hauskvartalet og at det forblir i kunstnernes ånd. Ja til et mangfoldig Oslo som rommer alle.»

Det har imidlertid ikke vært lett å opprettholde denne alternative livsstilen. Gjennom flere tiår har Hausmania utholdt kontinuerlige kamper med systemet og møtt gjentatte trusler om nedleggelse, som også journalistene Tjelle, Olsson og Døvik dokumenterer i NRK-saken med den talende tittelen: «Ville rive Hausmania allerede for 100 år siden.»

Siden 2016 er Hausmanns gate 42 blitt solgt til ulike investorer, og i år ble det gitt rammetillatelse til Union fra Plan- og bygningsetaten i Oslo til å bygge 42 nye leiligheter på eiendommen Hausmanns gate 42. I rammetillatelsen skriver Union at de har som intensjon å skape «rimelige» leiligheter i tråd med byøkologisk kulturkvartal. Samtidig jevnfører de i artikkelen «Vil bryte ‘forbannelsen’ i Hausmanns-kvartalene» Hausmania med en forbannelse, og i fotomontasjen sin illustrerer de en noe mer homogen målgruppe – unge, slanke, hvite og friske personer – enn den Hausmania representerer. Bygningene på illustrasjonen er fint oppusset uten et eneste graffiti-tegn. Vi kan lure på hva denne forbannelsen innebærer? Hausmannskvartalet var etterlatt forfallende av Statsbygg i 1999, men det var kulturaktivister som igangsatte revitaliseringsprosjektet og skapte et rom for mangfoldet, kunstnere og byen.

Hvis vi skal fremme en bærekraftig, inkluderende og mangfoldig Oslo by, bør vi ta vare på den mangfoldige og kulturelle Hausmania. Oslo by er ikke en by uten Hausmania, Oslo bør være en by for mennesker av alle slag, og subkulturer er også del av bærekraften. Som Hausmania skriver i forbindelse med auksjonen:

Å miste Hausmania er å miste historie og et av de få stedene som er igjen i Oslo og nasjonalt som representerer og dyrker motkultur, det rare, det smale og det helt brede. Vi trenger Hausmania – og nå trenger Hausmania dere!

Jeg håper at vi klarer å ta vare på de ikke-kommersielle verdiene som vårt Hausmania representerer.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Epstein-filene

Den funda­men­tale system­svikten i UD

Kravet om en uavhengig gransking av Utenriksdepartementet og bistanden handler ikke primært om Epstein, men om en fundamental systemsvikt. Epstein-saken er kun et symptom på en dypere krise preget av manglende kontroll, uklare maktstrukturer og en kultur for lukkethet. Å fokusere på enkeltsaker blir en avsporing fra det reelle problemet – det er å behandle symptomet og ikke sykdommen. Sykdommen er et system der penger og utbetalingspress, drevet av enprosent-målet for bistand, trumfer reell effekt. Riksrevisjonens rapporter har gjentatte ganger påpekt alvorlig svikt i kontroll og resultatoppnåelse. Likevel fortsetter praksisen. Dette er systemsvikt, og har lite med Epstein å gjøre.

Historie

Natio­nal­theatret som musikk­scene

I Klassekampen 10. februar påstås følgende; «i mai skal Musti innta Nationaltheatrets hovedscene som den første musiker noensinne.» Vel, her ble det helt fram til 1940 og krigsutbruddet framført flere musikkteaterforestillinger, blant de siste var den kjente operetten «ØRKENSANGEN» der Erik Bye (senior) ledet operakoret, og (blant andre) min egen far sang med. Kuriøst? Ja, men rett skal være rett, og la meg i den forbindelse få lov å støtte det arkitekturfaglig omdiskuterte men svært kloke initiativet som går ut på å bygge ut teaterets endegavl i henhold til Henrik Bulls gamle tegninger. Hurra for Historien!.

Mikroplast

Ikke vent, ta ansvar

Siden 2021 har nasjonale reguleringer for å beskytte nordmenn mot mikroplast uteblitt, til tross for forslag fra MDG som ville redusert plastbruk og gjort helsevennlige alternativer mer tilgjengelige. Regjeringen viser til behov for internasjonal regulering og venter på EU og FN, mens enkelte petrostater som Russland og Saudi-Arabia aktivt saboterer en global plastavtale. Forskning viser at plast kan spre seg i kroppen og kobles til flere sykdommer. De politiske tiltakene følger på ingen måte det stigende alvoret forskningen viser til. Det er behov for flere studier. Likevel kan vi ikke vente med tiltak. Det er både billigere og enklere å være føre-var enn å vente på en potensiell helsekatastrofe.