Hanne Rye Hanssen har delt denne artikkelen med deg.

Hanne har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattOslo by

Hausmania brenner

Fargerikt fristed: Kulturkvartalet Hausmania ved Akerselva i Oslo må reddes fra nedleggelse, skriver forfatteren. Foto: Laima NomeikaiteFargerikt fristed: Kulturkvartalet Hausmania ved Akerselva i Oslo må reddes fra nedleggelse, skriver forfatteren. Foto: Laima Nomeikaite

Et av Oslo bys mål for bærekraftig byutvikling er å sikre en mangfoldig, inkluderende og økologisk by. Dessverre er en av de mest mangfoldige stedene i Oslo, Hausmania, igjen under press og i fare for å bli nedlagt. Akkurat nå er det en pågående auksjon – Hausmania brenner – for å redde Hausmania fra å gå konkurs. Det må samles inn 600.000 kroner for å dekke grunnleggende utgifter til overlevelse.

Hausmania skulle blitt byøkologisk kulturkvartal; ideen oppsto i 2004–2005 da Oslo kommune kjøpte eiendommen fra Statsbygg. Den gangen var både representanter fra Oslo kommune og Hausmania enige om at Hausmannskvartalet som et byøkologisk kulturkvartal skulle bli en del av en mer mangfoldig og inkluderende by. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) forklarer: «Å være et byøkologisk kulturkvartal innebærer at Hauskvartalet skal være et foregangssted for bærekraftig byutvikling, og bidra til at Oslo blir en mer mangfoldig og inkluderende by.» Blant annet ønsket Bo- og Arbeidssamvirket Vestbredden Vel Vel seg følgende:

  • Å bevare sitt byøkologiske alternativ som en motvekt til det kommersielle boligmarkedet.
  • En langsiktig og kollektiv leieavtale der samvirket står som leietaker.
  • Et leieforhold som er økonomisk bærekraftig for både beboere og Oslo kommune.

Siden etableringen har det subkulturelle kvartalet Hausmania blitt et levende møtested for ulike grupper og har tilbudt et fristed for den som er «Sofanomade, boligløs, kunstner eller [har en] uholdbar bosituasjon», som Vestbredden Vel Vel skriver. Mange har pekt på Hausmanias mangfoldige verdier, og på Hausmannskvartalet nettside uttaler for eksempel DJ Gambo at «Hauskvartalet er en viktig institusjon for Oslo by, da det representerer mangfoldet vårt, gir fritenkere og artister et sted der de kan uttrykke seg, og er en unik arena for ytringsfriheten».

«Hausmania er blitt et levende møtested for ulike grupper»

Frank Znort Quartet «ønsker å bevare Hausmania og Hauskvartalet, da det representerer en viktig hjørnesten i Oslo bys kulturmangfold», og Vibeke Sørlie uttrykker følgende: «Jeg håper på at byrådet stopper salget av Hauskvartalet og at det forblir i kunstnernes ånd. Ja til et mangfoldig Oslo som rommer alle.»

Det har imidlertid ikke vært lett å opprettholde denne alternative livsstilen. Gjennom flere tiår har Hausmania utholdt kontinuerlige kamper med systemet og møtt gjentatte trusler om nedleggelse, som også journalistene Tjelle, Olsson og Døvik dokumenterer i NRK-saken med den talende tittelen: «Ville rive Hausmania allerede for 100 år siden.»

Siden 2016 er Hausmanns gate 42 blitt solgt til ulike investorer, og i år ble det gitt rammetillatelse til Union fra Plan- og bygningsetaten i Oslo til å bygge 42 nye leiligheter på eiendommen Hausmanns gate 42. I rammetillatelsen skriver Union at de har som intensjon å skape «rimelige» leiligheter i tråd med byøkologisk kulturkvartal. Samtidig jevnfører de i artikkelen «Vil bryte ‘forbannelsen’ i Hausmanns-kvartalene» Hausmania med en forbannelse, og i fotomontasjen sin illustrerer de en noe mer homogen målgruppe – unge, slanke, hvite og friske personer – enn den Hausmania representerer. Bygningene på illustrasjonen er fint oppusset uten et eneste graffiti-tegn. Vi kan lure på hva denne forbannelsen innebærer? Hausmannskvartalet var etterlatt forfallende av Statsbygg i 1999, men det var kulturaktivister som igangsatte revitaliseringsprosjektet og skapte et rom for mangfoldet, kunstnere og byen.

Hvis vi skal fremme en bærekraftig, inkluderende og mangfoldig Oslo by, bør vi ta vare på den mangfoldige og kulturelle Hausmania. Oslo by er ikke en by uten Hausmania, Oslo bør være en by for mennesker av alle slag, og subkulturer er også del av bærekraften. Som Hausmania skriver i forbindelse med auksjonen:

Å miste Hausmania er å miste historie og et av de få stedene som er igjen i Oslo og nasjonalt som representerer og dyrker motkultur, det rare, det smale og det helt brede. Vi trenger Hausmania – og nå trenger Hausmania dere!

Jeg håper at vi klarer å ta vare på de ikke-kommersielle verdiene som vårt Hausmania representerer.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Krf

Ord for dagen

Torsdag 11. juni kunne man lese i Klassekampen at noen fra KrF skulle slå et slag for verdien av menneskeliv. Som en del av deres vedvarende kamp mot abort planlegger de en demonstrasjon foran Stortinget i dag. Den som vil at KrF skal gå inn for at abort skal gjøres tilgjengelig på bensinstasjoner, kan møte opp med en plakat som sier «Palestinere er også fostre».

Poesi

Om essayet Fredrik Parelius har skrive for Bokma­ga­sinet

Eg vil berre påpeike at sitatet han har saksa ifrå «Ein filleting som døden» er frå eit dikt som heilt spesifikt omhandlar mottakinga av Yahya Hassans «Yahya Hassan», og det bør nok helst lesast i den konteksten. Der uttrykker det ein generell og velgrunna skepsis som mange poetar (i mi erfaring) har til å la medieoffentlegheita definere litterær kvalitet. Det uttrykker ikkje skepsis til populær lyrikk, eller til brukslyrikk, i den forstand Parelius brukar desse omgrepa. Når det lesast i sin eigentlege kontekst, er sitatet ei påminning av noko ganske openbert: Salstal, portrettintervju og terningkast er ferskvare, og dei går raskt ut på dato. Dei er ikkje per definisjon misvisande, men heller ikkje særleg pålitelege. Ein må lese sjølv. Dette er openbert noko anna enn det Parelius skriv om. Skepsis til den type medieskapte merksemda Yahya Hassan var utsett for, det er ein ting.

Atomvåpen

Atomvåpen og SVs krise

Med Norges tilknytning til en ny, europeisk/fransk atomstrategi, vil det store «forsvarsforliket» som SV er med på, integreres med denne strategien på alle nivåer – politisk, økonomisk, institusjonelt og militært. I sitt velmenende innlegg mot atomvåpen i Klassekampen 12. juni er SVs leder, Kirsti Bergstø, taus om dette. Det betyr at SV ikke kan støtte «forsvarsforliket» videre uten selv å bli støttespiller for den nye omdreiningen i atomopprustningen, nå under fransk «ledelse». Denne tausheten er talende for det sikkerhets- og forsvarspolitiske nivået i SV – det klareste vitnemålet for SVs eksistensielle krise, partiet som ble grunnlagt på motstand mot Nato og mot Norges integrering i USAs atomstrategi. Partilederens innlegg ble publisert dagen etter at SV ga fornyet tilslutning til forsvarsforliket i Stortinget – som om forsvarsforliket og kampen mot atomvåpen forekommer i to forskjellige verdener uten sammenheng med hverandre. SV er ikke lenger i stand til å framstå som et selvstendig og nødvendig alternativ i norsk politikk.