Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Mål eller mening i læreplanene

Leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll etterlyser 23. november at gode fagmiljøer utvikler « …eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag». Slike alternativer kan bidra til svar på om « … vi er best tjent med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som prøver å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte». Her er det viktig å understreke at vi må gjøre et valg; det er snakk om to helt ulike tilnærminger.

Et grunnleggende problem med både den nåværende læreplanen og planen som var i bruk mellom 2006 og 2020, er at de bygger på tanken om mål- og resultatstyring. Det gjør at innholdet kommer i annen rekke og blir et middel til å nå et fastsatt læringsmål. Denne måten å tenke om læreplan og undervisning på har sitt utspring i USA, hvor den omtales som ‘outcome-based education’. Både formativ og summativ vurdering (tester) spiller her en helt sentral rolle. Vurderingen gir informasjon til lærere og elever om hvorvidt de oppnår målene, og om hvordan lærerne kan justere undervisningen eller elevene kan ta i bruk ulike læringsstrategier for å maksimere måloppnåelsen. Lærerens frihet til å velge innhold blir her et spørsmål om å velge det innholdet som kan føre elevene mest effektivt til det forhåndsdefinerte kompetansemålet.

«Vi må gjøre et valg»

Flere av oss jobbet som lærere i skolen under læreplanen fra 2006, og opplevde hvilke utslag denne tenkningen fikk når den skulle omsettes til praksis i klasserommet. Kompetansemålene – som da hadde et langt tydeligere kunnskapsinnhold enn etter 2020 – skulle «brytes ned» til mindre læringsmål, som så skulle skrives både i ukeplaner og på tavlen, slik at elevene til enhver tid visste hva de skulle lære. Samtidig ble det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet skapt for å kontrollere at elevene faktisk lærte det de skulle. Denne instrumentelle og reduksjonistiske forståelsen av læring og undervisning er ikke en uheldig bivirkning av kompetansemålbaserte læreplaner – den følger logisk av tanken om målstyring som ligger til grunn. En tydeligere angivelse av kunnskap i kompetansemålene i nåværende læreplan vil bare føre oss tilbake til der vi var i 2006.

Vi må spørre oss om undervisning ut fra nedbrutte kompetansemål og systematisk bruk av vurdering fører med seg mistrivsel blant elever og lærere. Fra en pedagogisk posisjon er det en nær sammenheng mellom et meningsfullt faginnhold og trivsel i skolen. Erfaringene fra snart to tiår med målstyring viser oss at det er nødvendig å tenke radikalt annerledes både om hva en læreplan skal gjøre og hvordan den bygges opp. I arbeidet med å utvikle konkrete alternativer står vi overfor et veivalg; vil vi ha læreplaner med et meningsfullt faginnhold, eller vil vi fortsette med kompetansemålbaserte læreplaner bygd på en instrumentell målstyringslogikk?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Historie

Historien gjentar seg

For cirka 2000 år tilbake beskrev historikeren Tacitus det romerske angrepet på Britannica på følgende måte: «De plyndrer, de stjeler og de slakter, dette kaller de falskt for et imperium, og der de skaper en ødemark kaller de det fred». Beskrivelsen er meget lett å overføre til dagen Ukraina/Gaza.

Botanikk

Parkjuks og grønt­fan­teri

Partiet Venstre vil satse åtti millioner kroner på parker i Oslo, og treffer om lag femti år utenfor blink med tiltak som ligner grønnvasking. Hvorfor er det ingen i Oslos parkadministrasjon som sier ifra? Kanskje fordi den ikke finnes? «Jeg er stolt av at vi legger fram tidenes grønneste Oslo-budsjett», sier byråd for samferdsel og miljø, Venstres Marit Vea til Aftenposten 24. september, enten i suveren forakt over hvilke satsinger som dannet grunnlag for den unike grønne hovedstaden vår, eller ganske enkelt fordi verken hun eller de fleste andre som huserer Rådhuset, forstår hva de har arvet fra sine forgjengere. Som våre forfedre og -mødre betalte for. Det hadde holdt å lese Store Norske leksikon om Oslos første bygartner, den umåtelig visjonære Marius Røhne, som fikk overbevist den nesten like umåtelig steile arkitekten og Oslos sentrale byplanlegger Harald Hals om at de beste byplaner skjer i samarbeid med grønne fagfolk. Kort fortalt: Oslo kommune ansatte i 1916 Marius Røhne som byens første bygartner. Han svarte med å levere en samlet parkplan for hele byen.

Israel og palestina

SV, svik og vingling

Folkemordet i Palestina er satt på pause. Palestinerne var blitt så svekket at det ikke lenger var nødvendig. For SV var det nok til at de i realiteten forlot kravet om å trekke Oljefondet ut av israelske selskap som er involvert i forbrytelser på Gazastripen og Vestbredden. Da de snudde og gikk i forhandlinger med regjeringa om statsbudsjettet, var det et klart løftebrudd. Resten blir bare ord. For makta bak kravet er borte. Pausen i folkemordet kan vare dager, men trolig ikke uker. Hvis da ikke Israel blir styrket i sine fullstendig urimelige ambisjoner. Det sionistiske regimet vil uansett fortsette sin apartheidpolitikk i alle okkuperte områder.