Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Mål eller mening i læreplanene

Leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll etterlyser 23. november at gode fagmiljøer utvikler « …eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag». Slike alternativer kan bidra til svar på om « … vi er best tjent med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som prøver å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte». Her er det viktig å understreke at vi må gjøre et valg; det er snakk om to helt ulike tilnærminger.

Et grunnleggende problem med både den nåværende læreplanen og planen som var i bruk mellom 2006 og 2020, er at de bygger på tanken om mål- og resultatstyring. Det gjør at innholdet kommer i annen rekke og blir et middel til å nå et fastsatt læringsmål. Denne måten å tenke om læreplan og undervisning på har sitt utspring i USA, hvor den omtales som ‘outcome-based education’. Både formativ og summativ vurdering (tester) spiller her en helt sentral rolle. Vurderingen gir informasjon til lærere og elever om hvorvidt de oppnår målene, og om hvordan lærerne kan justere undervisningen eller elevene kan ta i bruk ulike læringsstrategier for å maksimere måloppnåelsen. Lærerens frihet til å velge innhold blir her et spørsmål om å velge det innholdet som kan føre elevene mest effektivt til det forhåndsdefinerte kompetansemålet.

«Vi må gjøre et valg»

Flere av oss jobbet som lærere i skolen under læreplanen fra 2006, og opplevde hvilke utslag denne tenkningen fikk når den skulle omsettes til praksis i klasserommet. Kompetansemålene – som da hadde et langt tydeligere kunnskapsinnhold enn etter 2020 – skulle «brytes ned» til mindre læringsmål, som så skulle skrives både i ukeplaner og på tavlen, slik at elevene til enhver tid visste hva de skulle lære. Samtidig ble det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet skapt for å kontrollere at elevene faktisk lærte det de skulle. Denne instrumentelle og reduksjonistiske forståelsen av læring og undervisning er ikke en uheldig bivirkning av kompetansemålbaserte læreplaner – den følger logisk av tanken om målstyring som ligger til grunn. En tydeligere angivelse av kunnskap i kompetansemålene i nåværende læreplan vil bare føre oss tilbake til der vi var i 2006.

Vi må spørre oss om undervisning ut fra nedbrutte kompetansemål og systematisk bruk av vurdering fører med seg mistrivsel blant elever og lærere. Fra en pedagogisk posisjon er det en nær sammenheng mellom et meningsfullt faginnhold og trivsel i skolen. Erfaringene fra snart to tiår med målstyring viser oss at det er nødvendig å tenke radikalt annerledes både om hva en læreplan skal gjøre og hvordan den bygges opp. I arbeidet med å utvikle konkrete alternativer står vi overfor et veivalg; vil vi ha læreplaner med et meningsfullt faginnhold, eller vil vi fortsette med kompetansemålbaserte læreplaner bygd på en instrumentell målstyringslogikk?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kampsport

Kampsport er fascistisk

Det er prisverdig at Guri Kulås gjennom Klassekampen (8. mars) opplyser oss om det tvers igjennom sjuke vedtaket (85-80, 13 avholdende) på Rødts landsmøte om at partiet nå går inn for å legitimere MMA og thaiboksing – noe som ellers ville ha gått under radaren her i gården. Dette bringer uvilkårlig tankene hen på et annet vedtak, nemlig opphevelsen av forbudet mot proffboksing, som den 1.10. 2016 ble feiret med et Høyre-jippo i Oslo Spektrum. Statsminister Solbergs oppglødde ord fra denne oktoberkvelden for snart ni år siden skingrer fortsatt i ørene: «Dette var utroliggøy, men gikk jo litt fort,» syntes hun, etter at den ene kamphønen hadde klabbet til den andre ved et øyeblikks uoppmerksomhet, fortsatt med å gyve løs på den uheldige, dæljet henne midt i ansiktet til hun hang over tauene mens blodet rant, var på vei til å fortsette maltrakteringen i bakhodet på offeret, men ble heldigvis stoppet av dommeren før hun fikk gjort ytterligere skade. Jeg for min del får en guffen følelse av sånne scener – og av hele stemningen, vil jeg si. Det var noe så barnslig, noe så umodent trassaktig og samtidig ytterst usivilisert og skremmende over disse som satt der på første rad, liksom triumferende pekende nese til alle de forhatte formynderne som nå endelig var satt grundig på plass, alle disse fintfølende sosialistene, politisk korrekte kjerringene og nevrokirurgpinglene som vil forby alt det de ikke liker. Hadde de ikke lov til å feire litt nå, slå ut håret etter 35 tomme år, hovere og drite litt i alt moralpreiket om holdninger og signaler og mobbing og alt sånt stress? Ta seg en slurk eller to av plastølglassene, la seg rive med av blodrusen og utvide kulturbegrepet litt her i detta pottitlandet? Selv snart ni år senere blir jeg ikke kvitt disse invaderende bildene, særlig ikke dét av statsministeren som klapper smilende og begeistret mens blodet renner nedover ansiktet til hennes heltinnes halvt svimeslåtte offer. Jeg oppfordrer de 85 (!) (+13) landsmøtedelegater til å reflektere litt rundt hvilket selskap de befinner seg i.

Drosjenæringen

Gjør drosje­kjøring greit igjen

Faren min kjørte drosje i Oslo fra før 1940 til han ble pensjonist en gang på 70-tallet. Det var ikke veldig godt betalt å kjøre drosje, men familien levde av det, med en normal arbeidstid for far. Det jeg husker, er sett gjennom et barns øyne. Far var ikke drosjeeier, han var sjåfør for broren sin som hadde drosjeløyve. I Oslo var det et visst antall løyver. Drosjeeierne hadde en bil, og en ansatt sjåfør i tillegg til seg selv. Noen få hadde et ekstra løyve, en reservebil som kunne settes inn i særskilte perioder.

Natur

Mer gammelskog – men midler­tidig

Lars Risan mener han har gjort en spektakulær oppdagelse, nemlig forskning som viser at «relativt økologisk rik gammelskog vokser kraftig» (Klassekampen 16. juli). Det er en oppdagelse som fortjener en kommentar. Denne gammelskogen vokser i areal bare fordi den ennå ikke er hogget. Risan har Nibio som kilde, men har ikke fått med en viktig rapport derifra som viser at to tredeler av norske skoger er flatehogd per i dag. Dette har skjedd etter siste krig og denne skogen er ennå ung. Dagens hogst skjer hovedsakelig i den ikke flatehogde tredje delen som går under navnet naturskog.